«La Kina sove,» sa Napoleon for 200 år siden. «For når hun våkner, vil hun ryste verden.» Fortsetter Kinas økonomiske vekst som nå, er landets økonomi større enn USAs om 15 år.

NTB

«Møte med supermakten,» lød et førstesideoppslag i det britiske ukemagasinet The Economist i november. Det handlet ikke om et kinesisk besøk i USA, men om president George W. Bushs forestående Kina-besøk.

The Economist er ikke alene. Det amerikanske ukemagasinet Business Week hadde oppslaget «De mest skremmende ordene i amerikansk industri: Kina-prisen.»

Tysklands fremste utenrikspolitiske tidsskrift, Internationale Politikk, har Kina som hovedtema i årets siste utgave. Første artikkel heter «Veiledning i dragepleie».

Supermakt?
Prognoser om Kinas framtid inneholder en rekke forbehold, men mye tyder på at den økonomiske veksten vil fortsette. The Economist spør under hovedtittelen om «Verden i 2026» om Kina da vil være verdens største økonomi. «Ja og nei,» lyder svaret.

Målt etter markeds- og børsverdi vil USA fortsatt være størst. Men målt etter kjøpekraft vil Kina passere USA allerede i 2017 og bli størst i verden.

– Da kan Kina få en veldig stor innflytelse. En global makt er Kina allerede, sier Ingolf Kiesow ved det svenske forsvarets forskningsinstitutt FOI til NTB. Han er leder for prosjektet Global strategisk utvikling.

Militært er det derimot mer uklart om Kina forsøker å nå en tilsvarende posisjon, mener han. Men det foregår en betydelig oppbygging og modernisering av landets væpnede styrker.

Møte USA
– Vi ser ingen ekspansjonisme eller forsøk på maktprojisering utenfor landets nærområder ennå, sier Kiesow.

Hovedtema for Kinas militære er fortsatt Taiwan og andre mulige konflikter i nærområdene. Kiesow ser kinesisk nasjonalisme som viktig for regjeringen og kommunistpartiets legitimitet og samholdet i Kina.

– Men det er et klart militært mål å kunne møte USA i Kinas nærområder. Det ser man på moderniseringen av Kinas atomvåpen og arbeidet med utvikling av våpen som kan slå ut hangarskip, sier Kiesow.

Kina er medlem av Shanghai-gruppen som omfatter Russland og de sentralasiatiske statene som tidligere tilhørte Sovjetunionen. Kina har i 2005 hatt felles militærøvelser med Russland og India, og skal nylig ha endret den strategiske doktrine for marinen. Oljeforsyningene skal forsvares mot terrorister og pirater.

– Det synes å stå fast at Beijing betrakter de sørøstasiatiske skipsrutene, inkludert Malakkastredet, som interessesfære, skrev det tyske ukemagasinet Der Spiegel i desember.

– Noen i generalstaben går til og med lenger og definerer Persiabukta som strategisk grense.

Kina i neste stortingsvalg?
– Det kan godt tenkes at Kina blir et internasjonalt hovedtema i neste stortingsvalgkamp, sier forsker og prosjektleder Ole Jacob Sending ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) for å illustrere hvordan Kina rykker fram på den internasjonale dagsordenen. Sending er forskningsleder for NUPIs Hegemoniprogram.

Han vil ikke spekulere på hvordan framtiden vil se ut i forholdet Kina-USA, men fastslår at mye kommer an på hvordan motsetningene behandles.

– Det er neppe en konflikt som kan sammenlignes med USAs forhold til al-Qaida eller Sovjetunionen under den kalde krigen. Kina og USA har også noen sammenfallende interesser, sier han, men understreker at det også er betydelig usikkerhet om USAs framtidige økonomi.

– USA er en militær gigant, men militæret forutsetter en økonomisk basis. Akkurat nå har USA god økonomisk vekst, men det er uklart om det vil fortsette. Både Irak-krigen og USAs økonomi viser at det er grenser for USAs makt, sier Sending, som likevel avviser at man nå kan snakke om amerikansk tilbakegang eller svekkelse.