Det norske mener det er viktig å flytte landorganisasjonen for leting nordover, og ønsker blant annet å satse mer i Barentshavet. Men finner de gass der, selger de den sporenstreks til StatoilHydro.

Erik Haugane, administrerende direktør i Det norske, er helt overbevist om at nøkkelen til å få ringvirkninger fra petroleumsindustrien i Nord-Norge er å få flere beslutningstakere flyttet nordover og også få regionen involvert i en så tidlig fase som mulig, ikke bare i utbyggings- og driftsfasen.

TRENGER BESLUTNINGSTAKERE I NORD: For å få ringvirkninger, tror Det norske-sjef Erik Haugane. (Foto: HENRIK ARNESTAD SALTHE)

Trenger beslutningstakere
– På 80-tallet ble Harstad politisk definert som oljehovedstaden i nord, men hvor mange beslutningstakere ble flyttet til Harstad, spør Haugane. Han gir alle oljeselskaper utenom StatoilHydro, inkludert sitt eget, strykkarakter i etablering av virksomhet i nord.

Haugane går på Petro2009-konferansen denne uken kraftig ut mot myndighetene, og nevner selskapets planer om et felles beredskapssenter for hele bransjen som ett eksempel på noe som kunne blitt en grunnstein for et oljemiljø i nord, men som nå blir liggende i Stavanger.

– Geografisk nærhet til de eventuelle uhellene er ikke viktig. Hadde myndighetene tatt ringvirkninger alvorlig kunne Petroleumstilsynet eller et eller annet departement bare løftet en liten finger, og det hadde havnet i Bodø. Nå blir det i Stavanger, fordi det var en forutsetning fra alle de andre samarbeidspartnerne enn oss at det skulle ligge i Stavanger. Logikken ved å ha det i Bodø er dog enkel: hovedredningssentralen for Nord-Norge ligger i Bodø, sier Haugane.

Mer enn dopapir
Det norske-sjefen mener at selskaper som skal drive med leting i områdene utenfor Nord-Norge, også må lede leteoperasjonene sine fra landsdelen.

– Dette er fordi det legges føringer på prosjekter som skal bygges ut veldig veldig tidlig, allerede i letefasen. Driftes operasjonene fra nord helt fra begynnelsen av, er det større sjanse for at vi får større ringvirkninger. Og det er helt klart at regionen bør få mer ringvirkninger ut av letingen utenfor her enn leveranser av dopapir til plattformene, sier Haugane til Petro.no.

Store håp i Barents
Det norske har foreløpig bare operatørskap i en lisens i Barentshavet, men har stor tro på området og er fast bestemt på å lete i området og vil søke om lisenser i området i kommende lisensrunder. Finner selskapet gass, dog, vil de ikke beholde den selv.

– Ifølge Oljedirektoratet er det bare tre til fire prosent av Barentshavet som er godt utforsket, og foreløpig er det bare en tredjedel av de norske områdene der som er åpnet. Vi vet det er olje der, spørsmålet er om en finner gode reservoarer. Finner vi gass selger vi funnet til StatoilHydro, de trenger det på Melkøya. Finner vi olje vil vi nok bygge det ut selv, men tidshorisonten i Barentshavet er for oss annerledes enn resten av sokkelen. Vi har store forventninger til flere områder i Nordsjøen og Haltenbanken også, og der vil vi få feltutbygginger i løpet av fem år. I Barentshavet er feltutbygginger for oss 15 til 20 år fram i tid, spår Haugane overfor Petro.no.

Denne saken er hentet fra vårt søsternettsted Petro.no . Både Petro.no og Oilinfo er en del av mediehuset PETROmedia.