Det meste ser ut til å ligge til rette for rørgass til Grenland: Industrien vil ha det, investorene viser optimisme og selv staten holder pengesekken åpen. Men sommel – og svensk byråkrati – kan bli prosjektets skjebne.

Tekst og foto: Øyvind Midttun, Oslo

Per Wold, Hydro

– Prosjektet beveger seg riktig veg, men vi er fortsatt ikke i mål, sier Per Wold i Hydro. Han er leder for Herøya næringspark og mangeårig forkjemper for gass til industrien i Grenland. I går gjorde han opp status for Grenlandsrøret på Norsk petroleumsforenings årlige naturgasskonferanse i Oslo.

Mest av alt er Wold optimistisk. Alt tyder på at tilstrekkelig mange investorer – eller sponsorer som de betegnes av prosjektleder Gassco – slutter opp om neste fase av prosjekteringen, et stykke arbeid priset til over 100 millioner kroner og som er ment å ende opp i en endelig investeringsbeslutning i 2009.

Kjøperne, de store industribedriftene som tidligere har vist interesse for en rørgassløsning, henger fortsatt med.

Og myndighetene signaliserer stadig tydeligere at de er beredt til å entre prosjektet økonomisk. Sist ute var statssekretær Anita Utseth i Olje- og energidepartementet, som på Naturgasskonferansen understreket regjeringens Soria Moria-løfter om statlig støtte til infrastruktur for gass.

Statseid
Mens Anita Utseth og staten ønsker å avvente de kommersielle aktørene bidrag, før myndighetene fastsetter sin andel, mener Per Wold å ha grovfordelingen klar.

– Jeg ser for meg en sannsynlig eierkonstellasjon med en sterk statlig dominans og der resten fylles opp av hovedsakelig energiaktører. Og jeg forventer at det kommer en avklaring fra politikerne enten før eller like etter jul.

Strategier
Men alt er ikke lys rosa. Tiden er en farlig fiende mener, Wold.

– Nå er det viktig at det kommer signaler om at dette prosjektet blir noe av, slik at ikke bedriftsinvesteringer som var ment for Norge går andre steder – for eksempel til Østerrike, der de har infrastrukturen klar, sier Wold med klar referanse til petrokjemibedriften Borealis i Bamble, som etter at Statoil solgte sin 50 prosents aksjepost nå har østerrikske OMV som storeier.

– Det kan bli lenge å vente til 2012, når industriaktørene i mellomtiden skal drive under ikke-optimale forhold, sier Wold.

Sverigesyndromet
Og så var det Sverige, da.

Tanken om et gassrør fra Kårstø til Grenland gammel. Det nye er at røret skal videreføres til Vest-Sverige, og at svenskenes signaliserte gassbehov etter hvert har blitt så stort at røret kanskje mer korrekt bør omtales som ”gassrøret fra Kårstø til Vest-Sverige, med en avstikker til Grenland”.

Økonomien i prosjektet er nemlig helt avhengig av forlengelsen til Sverige: Av oppstartsvolumet på 3,3 milliarder standard kubikkmeter per år, som Gassco mener gir god lønnsomhet i prosjektet, skal to tredjedeler gå til svenske kunder.

At prosjektet er blitt så avhengig av Sverige, gir grunn til bekymring, mener Wold. Det gjeldende svenske regelverket er innviklet og behandlingen av slike saker tar normalt lang tid.

Seigpining
– Når neste fase av prosjektet – forprosjekteringsfasen – kommer i gang, vil jeg tror vi er så langt ut på planken, både kommersielt og politisk at det er veldig vanskelig å snu. Men holder vi ikke framdriften oppe kan vi risikere at kua dør mens grasset gror, sier han.

Til tross for et norsk naturgassløsning er etterspurt, tør likevel ikke Bengt Göran Dalman i energiselskapet Göteborg Energi tro på noen unormalt rask saksgang.

– Saksbehandling innenfor dette området tar lang tid, ofte uvirkelig lang tid, det har vi i Göteborg Energi selv erfart. Spørsmålet er om vi kan påvirke tidsplanen her. Når det gjelder å få videreført Grenlandsrøret til Sverige har vi blant annet Göteborg-ordfører Göran Johanson med oss, og han er en viktig pådriver, men det hadde vært bedre om også den svenske regjeringen presset på i denne saken. Så langt gjør den ikke.

For Gøteborg Energi er det av strategisk betydning å sikre seg langsiktig forsyning av naturgass fra Norge, understreker Dalman, Danmark, som i dag leverer det meste av gassen til energiselskapets el- og varmeproduksjon, har små gjenværende gassreserver.