DNV GL inviterer bransjen til å utvikle dette konseptet videre i et felles industriprosjekt.

Innledende studier viser det vil redusere kostnadene for vanninjeksjon, unngå kostbare topsidemodifikasjoner og redusere klimagassutslippene.

DNV GL-studier antyder at det er mulighet for en ny generasjon av autonome innsprøytningssystemer som brukes for å øke trykket i reservoaret. Det er klare indikasjoner på at en slik vinddrevet vanninjeksjonssystem vil kunne redusere både CAPEX og OPEX og drive innovasjon av ny teknologi.

Det kan installeres uten kostbare retrobeslag på plattformen, gi tilgang til systemer som normalt befinner seg under vann, øke fleksibiliteten i injeksjonslokasjon og redusere monteringstiden. Systemet vil også være lett å bevege seg, og bruke på nye steder etter nedleggelsen av en brønn eller felt.

– Vi ønsker å ta dette konseptet videre sammen med både vindkraft og olje- og gassbransjen, og invitere dem til å delta i et Joint Industry Project (JIP) for å gjennomføre en grundig studie, «WIN WIN – Wind powered Water Injection,» sier Johan Sandberg, Service Line Leader – Offshore Renewable Energy i DNV GL.

– Kombinasjonen av de to teknologiene kan åpne opp en æra av synergier og gjensidig nytte for begge næringer. Jeg ser dette som en viktig del av olje- og gassindustriens arbeid for å redusere kostnader, og med mindre utslipp som en positiv effekt, sier Sandberg.

DNV GLs konsept har til hensikt å integrere kompressoren og vannbehandlingsutstyr inn i understrukturenen på flytende vindturbiner. Å kombinere den nyeste utviklingen innen offshore vindkraft og økt oljeutvinning kan være et svært fordelaktig samarbeid. På den ene siden har flytende vindturbiner har nylig dukket opp som en av de mest interessante kilder for offshore kraftgenerering, som fører til en forholdsvis stabil produksjon, og fleksibilitet med hensyn til lokasjoner og vanndyp. Denne kraften kan brukes med en rekke vanninjiseringsteknologier, som strekker seg fra rå injeksjon av sjøvann som den enkleste, til LowSal vanninjeksjon (lav saltholdighet fra en omvendt osmoseprosess) som den mest komplekse.