Dragkampen om en ny klimaavtale er i gang. Den som tror det blir lett å få til en ny avtale bare George W. Bush forlater Det hvite hus, vil nok bli skuffet.,NTB

– Vi har bare halvannet år på å fullføre forhandlingene om det som trolig er historiens mest kompliserte internasjonale avtale, sa FNs klimasjef Yvo de Boer da han mandag åpnet ei ukes klimaforhandlinger i Thailands hovedstad Bangkok.

Klimaforhandlere fra over 160 land møtes for første gang siden klimamøtet på Bali i desember. Der ble det, på overtid og etter mye dramatikk, enighet om å starte forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale, som skal erstatte Kyotoavtalen når den utløper i 2012.

København 2009
Den nye avtalen skal være på plass til klimamøtet i København i desember 2009. Møtet i Bangkok skal lage en detaljert kjøreplan for forhandlingene fram til da. Det burde være en overkommelig oppgave. Men motsetningene er såpass skarpe at selv det kan bli en tøff jobb.

Innen utgangen av 2009 skal landene bli enige om hvor store utslippskutt som må til, og ikke minst hvordan de skal fordeles mellom rike og fattige land. Ifølge forhandlingsmandatet som ble vedtatt på Bali, skal en ny avtale også stille krav om «målbare» klimatiltak i utviklingsland og samtidig lage ordninger for overføring av klimavennlig teknologi fra rike til fattige land. Med mye mer.

Kort sagt: I løpet av drøyt halvannet år skal forhandlerne skru sammen en avtale som griper inn i hvert enkelt lands økonomi og kan påvirke styrkeforholdet mellom land og regioner.

Venter på USA
Tida er ekstra knapp fordi det trolig ikke blir skikkelig fart i forhandlingene før en ny administrasjon er på plass i Det hvite hus etter 20. januar neste år.

USA har vært den viktigste bremseklossen i internasjonale klimaforhandlinger helt siden president Bush trakk USAs underskrift fra Kyotoavtalen i 2001. Internasjonale forhandlinger har stått i stampe siden da, på grunn av Bush-regjeringens innbitte motstand mot forpliktende klimamål.

Samtidig er USA blitt stadig mer isolert på den internasjonale klimaarenaen. Under avslutningen av klimakonferansen på Bali ble USAs forhandlingsleder på ydmykende vis buet ut av salen.

USAs klimapolitikk vil etter alle solemerker bli radikalt endret, uansett om USAs neste president heter Barack Obama, Hillary Clinton eller John McCain. Alle tre har lovet en langt mer aktiv klimapolitikk, også på den internasjonale arenaen. Mange håper presidentskiftet skal gi en helt annen framdrift i det internasjonale klimaarbeidet.

Rivaler
Men en ny klimaavtale handler ikke bare om klima. Den handler vel så mye om internasjonale konkurranseforhold. USA har konsekvent nektet å godta kutt i egne utslipp så lenge store utviklingsland som Kina og India slipper unna.

For USA er Kina en viktig, kanskje den aller viktigste, rivalen i kappestriden om globalt hegemoni. USA vil ha store problemer med å godta en avtale som styrker konkurrenten Kina. Også USAs neste president vil møte krav fra amerikansk industri, fra lokalpolitikere og fra Kongressen om at en ny klimaavtale ikke skal svekke amerikansk industris konkurranseevne i forhold til den kinesiske.

Kina vil på sin side ikke godta klimaforpliktelser som hemmer dem i kappløpet for å ta igjen vesten i rikdom, velstand og innflytelse.

Byrdefordeling mellom rike og fattige land blir etter alt å dømme den suverent vanskeligste saken i forhandlingene om en ny klimaavtale. Det gjør ikke forhandlingene lettere at de samtidig blir ledd i en dragkamp om økonomisk verdenshegemoni.