Statoil legger driftskontoret for alle sine felt i Nord-Norge til Harstad.

Nyheten om dette kunne Statoil-sjef Helge Lund bringe de frammøtte under en seanse på operatørselskapets Harstad-kontor i dag.

Dette betyr at selskapets produserende felt i Nord-Norge; Norne og Snøhvit, og Aasta Hansteen og Skrugard/Havis når de kommer i drift, vil sortere under kontoret i Harstad. De resterende feltene som idag sorterer under driftsområde Stjørdal; åsgard, Heidrun, Njord, Kristin, Mikkel, Urd, Yttergryta og Alve, blir fortsatt under Stjørdal.

Regionen kjennetegnes ved at petroleumsreservene ligger på 250-500 meters havdyp, og er til dels preget av stort trykk og høy temperatur. Disse forholdene har gjort både utbygging og produksjon vanskeligere og har skapt utfordringer i forhold til å utvikle nye typer plattformer og ny teknologi, som for eksempel flytende prosesseringssystemer med havbunnsrammer. Nå skal dette altså styres fra Harstad.

Heidrun-plattformen er verdens største strekkstagplattform i betong. Mesteparten av oljen fra Heidrun skipes med skytteltankere til råoljeterminalen på Mongstad for videre transport til kundene. Gassen fra Heidrun brukes som råstoff for metanolfabrikken på Tjeldbergodden. Tilleggsvolumer av gass eksporteres gjennom rørledningen åsgard Transport System (åTS) til gassmarkedene på kontinentet.

Kristin er et gass- og kondensatfelt i den sørvestlige delen av Drift Nord. Kristin-utbyggingen er det første feltet med høy temperatur og høyt trykk (HTHP ) som er bygd ut med havbunnsanlegg. Trykket og temperaturen i reservoaret, som er på henholdsvis 900 bar og 170 grader Celsius, er høyere enn på noe annet utbygd felt på norsk sokkel. Det stabiliserte kondensatet eksporteres til et felles lagerskip for åsgard og Kristin, og rikgassen sendes gjennom åsgard Transport System til gassbehandlingsanlegget på Kårstø. I 2008 ble den siste av 12 brønner ferdigstilt og begynte å produsere.

Mikkel er et gass- og kondensatfelt. Produksjonen fra to havbunnsrammer sendes til havbunnsanlegget på Midgard for videre transport til åsgard B gassbehandlingsplattform.

Njord består av to installasjoner. Njord A er en plattform med boreanlegg og et produksjonsanlegg for olje og gass. Njord B er et oljelagerskip. Njord-feltet har produsert olje siden 1997, og gasseksporten startet sent i 2007 gjennom åsgard Transport System og Kårstø.

Norne-feltet er bygd ut med et produksjons- og lagerskip som er koblet til brønnrammer på havbunnen. Skipet har prosessanlegg på dekk og lagertanker for olje. Prosessert råolje kan lastes over på skytteltankere på feltet. Norne er tilknyttet gassmarkedene på kontinentet gjennom en kobling til åsgard Transport System.

Snøhvit er det første gassfeltet som er bygd ut i Barentshavet. Tjue brønner skal produsere naturgass fra tre gassreservoarer: Snøhvit, Askeladd og Albatross. Alle anleggene til havs befinner seg under vann, noe som gjør Snøhvit til en av de første, store utbyggingene uten produksjonsinstallasjoner til havs.

Naturgassen sendes gjennom en 143 kilometer lang rørledning og føres i land på Melkøya hvor den prosesseres i vårt anlegg for LNG (flytende naturgass). Dette anlegget er Europas største eksportanlegg for LNG. Gassen transporteres med tankskip til kundene i Europa og USA. Den første leveransen fant sted sent i 2007. I vår skal lisenshaverne beslutte om de skal gå videre med planene for et Tog 2 på Snøhvit.

Urd-feltene Svale og Stær ligger henholdsvis 10 kilometer og 5 kilometer nord for Norne-feltet. Produksjonen fra feltene går gjennom havbunnsanlegg og brønnstrømmen føres videre til Norne-skipet.

åsgard-feltet omfatter tre felt: Smørbukk, Smørbukk Sør og Midgard. Feltet ble bygd ut med åsgard A produksjonsskip for olje, åsgard B halvt nedsenkbare plattform for produksjon av gass og åsgard C lagerskip.

Produksjonsanleggene på havbunnen er de mest omfattende i verden med i alt 53 brønner fordelt på 18 brønnrammer. I tillegg er åsgard B-plattformen verdens største flytende gassbehandlingsanlegg, og åsgard A er et av de største produksjonsskipene som noen gang er bygd.

åsgard-utbyggingen knytter Haltenbanken-området til Norges gasstransportsystem i Nordsjøen. Gassen fra feltet sendes i rør gjennom åsgard Transport System til prosessanlegget på Kårstø, og videre til mottaksterminalene i Emden og Dornum i Tyskland. Olje som er produsert på åsgard A produksjonsskip og kondensat fra åsgard C lagerskip transporteres fra feltet i skytteltankere.