– Det må bores nok brønner!

Det trengs flere rigger på norsk sokkel: Kapasiteten til riggene som er her allerede, må prioriteres mot de tidskritiske boremålene først. (Foto: Bjørn Tore Bjørsvik

Denne saken står på trykk i utgave 7, 2012 av Petromagasinet.

Slik svarer Oljedirektoratets assisterende direktør Johannes Kjøde på spørsmål om hva som er det viktigste IOR-tiltaket på norsk sokkel. IOR står for ‘Increased Oil Recovery’ og er vesentlig for at det norske oljeeventyret skal kunne vare lenger.

Kjøde og direktoratets svar er selvfølgelig mer nyansert enn som så, men boring står øverst på listen over tiltak som vil gi umid- delbar effekt.

– Boring er en generell utfordring som ikke er knyttet til et spesielt felt eller selskap, men en utfordring som går over hele fjøla, sier Kjøde.

– Andre ting blir mer feltspesifikke, og vi har selvfølgelig det som går på teknologi og forskning, å komme videre med forskning på IOR-områdene. Men mer boring må til.

Må ha nok steder å bore fra
Leif Hinderaker, sjefingeniør ved Oljedirektoratet (OD), framhever den forlengede levetiden på innretningene som et viktig element i å opprettholde produksjonen fra sokkelen, men legger til:

– De må også ha godt nok boreutstyr så de kan fortsette å bore effektivt, eller forbedre effektiviteten, for det går faktisk alt for seint i dag, sier han.

Ifølge professor Petter Osmundsen ved Institutt for industriell økonomi og risikostyring, Universitetet i Stavanger, var gjennomsnittlig antall boremetere per døgn i perioden 2005-2008 ned til 43 meter, ned fra 76 meter i perioden 2001-2004. Det står gjengitt i rapporten «Prosjektstoppere og beslutningskriterier fra 30. september 2010».

Men borehastighet er ikke det eneste som bekymrer OD.

– Man må kunne bore fra de innretningene man har, så oppgradering av boreanleggene er viktig. I tillegg må man ha flere steder å bore fra enn på de eksisterende innretningene, sier Hinderaker.

– Det kreves ofte mye vedlikehold på de eksisterende brønnene, så det blir nesten ikke tid igjen til å bore nye brønner som det er veldig stort behov for. På flere felt trengs det å bygge nye innretninger, eventuelt nye havbunnsrammer, så de kan få nye slisser å bore fra – i tillegg til de eksisterende.

Går tom for slisser
På alle større utbygginger ser vi en tendens til at operatørene går tom for brønnslisser etter en viss tid. å bygge nok brønnslisser så de kan få brønner ned, det er ofte en utfor- dring», skyter Kjøde inn.

– I det minste må man legge til rette for at det kan knyttes på flere brønner etter hvert. På mange av feltene opplever de over tid at de får for få slisser til å utnytte ressursene optimalt, sier han, og påpeker at dette skaper utfordringer for senfaseproduksjon og videreutvikling av felt.

– I en utbyggingssituasjon møter vi ofte avveiningen mellom selskapenes nåverdi- beregninger som vil favorisere det kortsik- tige perspektivet kontra verdi på sikt: å lage åpne løsninger som tilrettelegger for senere tiltak kan gi større verdier totalt.

Rigget for framtiden – mer enn rigg
Manglende boring har blitt delforklart med riggmangel, og i fjor nedsatte olje- og energi- minister Ola Borten Moe et riggutvalg som skulle se på saken. Utvalget, ledet av tidligere Statoil-styreleder Eivind Reiten, presenterte i august sin rapport, som konkluderte med at man måtte se på skiftordningen for rigg-personell og en harmonisering av riggregel- verkene på norsk og britisk sokkel. Men er dette nok?

– Det er et viktig initiativ, og kan kanskje bidra til å få flere rigger til sokkelen, sier Kjøde, men vil ikke ta stilling til virkemidlene i rapporten.

– Også Statoils initiativ for å spesialdesigne rigger for IOR-formål på norsk sokkel, synes vi er flott. Det bidrar i riktig retning.

Han advarer likevel mot å tro at alt handler om hardware.

– Vi kan få mange rigger, men må også ha nok kvalifisert personell, så der har selskapene en utfordring.

– Må prioritere
Manglende boring i IOR-øyemed er ikke bare et spørsmål om borefasiliteter og personell.

– Nå er det et veldig høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, som dekker alt fra leting til produksjon, til nedstenging av felt og brønner, så det er stor kamp om ressursene, sier Hinderaker.

– Da er det viktig at vi får kapasitet til å ta de tidskritiske boremålene først, at disse får prioritet i selskapene. Da kan det hende de av og til må utsette en letebrønn eller flytte litt på rigger, for å få det til.

– Har dere inntrykk at dette tas på alvor?

– Vi ser nok ofte at selskapene har forskjellige strategier og interesser innenfor lisensene, at det av og til prioriteres litt ulikt, og det kan av og til bli litt dragkamp om hvordan man skal prioritere. Hvert selskap tenker natur- lig nok først på sin egen inntjening, sin egen gevinst. Da kan et prosjekt i Norge plutselig bli litt smått om det skal konkurrere med et prosjekt et annet sted i verden.