Alle snakker om orkanene, men ingen gjør noe med dem. Fraværet av tiltak mot voldsomme uvær skyldes ikke mangel på forslag, sier forskere ved Atlantic-laboratoriet for vær- og havforskning i USA.,NTB

Tragediene som Katrina og Rita har påført store deler av det sørlige USA og taifunen Damreys herjinger i Kina og Vietnam, får ingen anstendige mennesker til å trekke på smilebåndet. Men diskusjonen om bedre varsling og raskere hjelpetiltak etter slike naturkatastrofer har vakt til live en del kuriøse minner.

På 1970-tallet spredte Sovjetunionen bevisst olje i Stillehavet, i et forsøk på å dempe skumsprøyten som «mater» de voldsomme vindkastene i en taifun. Mangelen på skryt over resultatene fikk vestlige fagfolk til å anta at eksperimentet slo feil.

Tøy mot damp
En annen teori av samme slag gikk ut på at man kunne dekke havoverflaten med et enormt tøystykke som skulle hemme fordampningen på havoverflaten. Siden tøystykket måtte ha en størrelse på minst 1.800 kvadratkilometer, lot teorien seg ikke utprøve i praksis.

Sovjeterne var ikke alene om ønskedrømmer der vær og vind kunne temmes ved hjelp av vitenskap og teknologi. I USA jobbet forskere med Prosjekt Rasende Storm, der fly skulle slippe store mengder av det kjemiske stoffet sølvjodid ned i uværsskyer.

Hensikten med prosjektet var å lage en slags motstorm, som skulle dempe virkningen av orkanen. Men sølvjodidbombing av orkanene Esther i 1961, Beulah i 1963 og Debbie i 1969 viste at Rasende Storm ikke levde helt opp til det fryktinngytende navnet, og planen ble senere skrinlagt med stempelet «fullstendig ubrukelig».

Bare rør
Et annet amerikansk forslag gikk ut på at man ganske enkelt kunne pumpe kald luft gjennom lange rør med stor diameter som munnet ut i orkansenteret. Noen foreslo også å sprenge en atombombe i orkansentret – inntil andre påpekte at dette bare ville gjøre senteret enda varmere og orkanen sterkere, samtidig som man fikk store mengder radioaktivt nedfall.

– Felles for alle slike planer om ingeniørvirksomhet i megatonnklassen er at man risikerer å skape en løsning som er verre enn problemet. Den beste løsningen er kanskje ikke å prøve å forhindre at tropestormer oppstår eller å ødelegge dem, men å lære seg til å leve med dem, sier den amerikanske orkanforskeren Hugh Willoughby.

Han ser likevel ikke helt bort fra at det finnes praktisk gjennomførbare tiltak som kan dempe orkaner. Ett forslag Willoughby mener bør overveies, er å taue isfjell fra Antarktis nordover i Stillehavet for å kjøle ned det varme vannet der orkanene oppstår. (©NTB)