– Vi vil bruke det gode markedet hjemme til å satse ute. Vi har lagt brasilsatsingen død, og fokuserer nå på arktis, sier Torkild Reinertsen, direktør Reinertsen Group, Trondheim.

Det var under sitt foredrag på Nordområdekonferansen i Harstad, at Reinertsen, under sitt foredrag » Et arktisk leverandørperspektiv – Reinertsens strategi for å møte muligheter i arktiske strøk,» direktøren og gründeren fortalte om sine prioriteringer.

– Jeg er litt usikre på markedet for ressursene i arktis, røpte han.

– De vil koste mye penger å utvinne og bringe til markedet. Og ser på gassprisene nå, svært lave – særlig i USA, er det utenkelig å utvikle ressursene i Alaska. Derfor fokuser vi på Russland og Norge. Men, legger han til.

– Vi posisjonerer oss overfor dem som satser på Canada og Grønland. Samtidig ser vi mot Yamal, Karahavet og videre østover mot Sakhalin. Han legger til at han ble «veldig skuffet over Shtokman, og har blitt det mange ganger,» men har ennå troen.

– Det blir nok en lang pause, men jeg tror ikke det er dødt. Imens håper vi på Yamal. Jeg tror det kan komme som en kule.

Totalleverandør
Reinertsen omsatte i fjor for vel 3,5 milliarder kroner, og hadde 2400 ansatte, hvorav 1400 ingeniører. Disse vil ikke mangle oppgaver.

– I dag leverer vi subsea og engineering, men ser også mot EPC (Engineeering, procurement, construction and installation – totalkontrakter), sier Reinertsen.

– Bedriften ser på å levere hele systemer for subsea, kontrollkabler etc. Det betyr ikke at vi er konkurrent til de tre store subsealeverandørene, men bygger opp kompetanse, sier han.

– I tillegg er vi en betydelig aktør på V&M/installasjon for Statoil. Vi har en rammeavtale for syv installasjoner, og leverer omkring1.mill timer i året på den. Vi er ikke størst, Aker og Aibel større, men vi har tenkt å være best – og er det!

Bygde fabrikasjonsverft
Reinertsen ser også for seg å levere moduler for prosessanlegg og levere moduler under EPCI-kontrakter, både on- og offshore. Dette er ikke luftige planer; bedriften har allerede fabrikasjonskapasitet. I Murmansk.

– Vi kjøpte et gammelt verft der, forteller Reinertsen.

– Dette har vi bygd opp for fabrikasjon. Investeringen har vært betydelig, både i utstyr og i oppbygningen av en organisasjon, men jeg angrer ikke på det. Selvfølgelig har vi fortsatt kapasitet i Orkanger, men den har blitt mindre og betjener bare hasteoppdrag på V&M. Til større oppdrag benytter vi Murmansk, sier han, og trekker parallellen til til hvordan Aibel bruker sitt Thailandske verft til større oppdrag.

I Murmansk har vi engineeringkontor med 25 ingeniører, men dette antallet skal opp i 100. Og med tanke på hvor oppdragene våre kommer fra, lærer vi russerne norsk. Han advarer mot å tro man uten videre kan bygge seg billig fabrikasjonskapasitet i Russland.

– Oppbyggingen i Murmansk er noe jeg forteller om til skrekk og advarsel. Vi har brukt mye mer penger enn vi hadde tenkt, men det var riktig for oss. Siden vi er en familiebedrift, er det enklere: Så lenge bror min og jeg er enige, så kan vi gjøre det og bruke penger på det. Så lenge vi synes det er morsomt. Det har gitt oss en unik posisjon i Russland, så får vi håpe det gir uttelling etterhvert.

Der kundene er
Reinertsen sendte øyenbryn i været da de for et snaut år siden satte opp shop i Hammerfest, og etablerte ingeniørkontor.

– Ambisjonen er fortsatt å komme opp i 300 ansatte der (inkludert operatører og andre fagfolk), sier Reinertsen. Han sier det er vanskelig å skaffe lokale folk, og er litt misunnelig på aker som fikk 1200 søkere til 300 stillinger da de lyste ut i Tromsø.

– Der er ikke vi, men vi har heller ikke lyst ut noen stillinger, sier han.

– Vi valgte isteden Hammerfest, for der sitter kundene, ikke i Tromsø. Det vi gjør når vi ikke får tak i folk i Hammerfest, er ikke å overby kunder og konkurrenter i byen, men overføre folk fra andre deler av organisasjonen. Vi tar inn folk på opplæring, og avtaler at de skal til Hammerfest ved endt løp. Det fungerer bra, men det blir ikke så mange nordmenn, men mye svensker fra vår Gøteborg-avdeling og noen russere fra Murmansk.

450 nye
– Vi kan ta en beslutning; vi setter opp kontor i Hammerfest eller Harstad; så flytter vi folk dit for å gjøre jobb vi allerede har. I Hammerfest er for eksempel det største oppdraget Troll vedlikehold. Slik får vi bygget opp kontorene raskt, forklarer direktøren.

– Det grunnleggende for å kunne gjøre etableringer som Hammerfest, er at vi har evnen til å løse oppgavene våre for oljeselskapene gjennom samarbeid mellom kontorene våre, forteller Reinertsen. Bedriften har samarbeid mellom avdelingene i Trondheim, Bergen, Gøteborg og Murmansk. Løsningen fungerer etter sigende bra, og kundene er meget fornøyde.

– Dette gjør at vi egentlig ikke føler et stort rekrutteringsproblem. Mange snakker om det, og vi så gjerne at det var enda lettere å rekruttere, men vi har ansatt 450 ingeniører på ett år. Noen år til så blir vi en betydelig bedrift, smiler han.

– Vi føler vi har posisjonert oss brukbart i nord, men ser også gjerne at kundene benytter seg av oss lokalt. Poenget er å ha lokale kunder, det er derfor vi er der. Historisk sett trenger oljeselskapene leverandørenes hjelp til 90 prosent av oppgavene som skal løses, og vi er klare.

Skal drift til Hammerfest, må det være et maskineri som kan håndtere det.