Nærmere 190 land møtes mandag for å diskutere tiltak mot klimaendringene, men er langt fra enige om hva som bør gjøres. Tungrodde forhandlinger står i skarp kontrast til et problem som forskere mener må løses så raskt som mulig.

NTB

Håpet foran konferansen i Montreal i Canada er å få i gang diskusjonen rundt nye tiltak for å begrense menneskeskapte klimaendringer etter 2013.

De nærmere 10.000 delegatene kan se fram til kompliserte forhandlinger som neppe blir avsluttet når konferansen er over, men som trolig vil pågå i flere år før man eventuelt kommer fram til noen ny avtale. Samtidig kommer forskere med stadig nye advarsler om at effektive tiltak haster, dersom temperaturøkningen på kloden ikke skal få katastrofale resultater.

Frivillige tiltak
– Sett i forhold til trusselen vi står overfor, burde klimaproblemet ta nattesøvnen fra enhver miljøvernminister, sier leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken til NTB.

Han etterlyser bindene regler for utslipp av klimagasser, framfor ordninger som hovedsakelig baserer seg på frivillighet og utvikling av ny teknologi. Den siste typen tiltak foretrekkes av USAs president George W. Bush, Australia og flere utviklingsland. Bush mener fastsatte tak på utslipp av klimagasser vil gjøre ubotelig skade på den amerikanske økonomien, noe som i sin tid var en viktig grunn til at han trakk USA fra Kyoto-avtalen.

Norge og mange andre europeiske land har på sin side vært pådrivere for bindende avtaler og mener man må komme fram til nye fastsatte utslippsreduksjoner når Kyoto-avtalen utløper i 2013.

– Vi må videreføre den grunnleggende strukturen i Kyoto, med en absolutt øvre grense for utslipp, noe som innebærer at det settes en pris på disse, sier Tysklands sjefforhandler til Montreal-konferansen, Karsten Sach.

Britisk kursendring?
Dette har også vært standpunktet til regjeringen i Storbritannia, men uttalelser fra statsminister Tony Blair den siste tiden har skapt usikkerhet rundt det britiske ståstedet foran konferansen i Montreal.

– Sannheten om klimapolitikk er at ingen land ønsker å ofre økonomien for å møte denne utfordringen, sa Blair under et møte for energi- og miljøvernministere i London for vel en uke siden. Han påpekte videre at utsiktene til bindene utslippsreduksjoner har en tendens til å gjøre folk «svært nervøse og svært bekymret», ifølge avisa The Guardian.

Den britiske miljøvernorganisasjonen Friends of The Earth mener Blair må klargjøre hva han mener, og sier uttalelsene truer 15 år med klimaforhandlinger.

Haltbrekken i Naturvernforbundet sier oppmerksomheten nå må flyttes fra hva det koster å redusere utslipp, til hva det på sikt vil koste å fortsette å forurense som før.

Havet stiger
Det finnes fortsatt forskere som tviler på om menneskeskapte utslipp har en avgjørende innvirkning på klimaet, eller på om det vil være hensiktsmessig og kostnadseffektivt å ta tak i problemet. En av de mest profilerte er den danske statistikeren Bjørn Lomborg, som mener verdenssamfunnet heller bør sette inn kreftene på å løse andre viktige problemer.

Men klimaskeptikerne blir stadig færre, og det hersker i dag bred enighet i forskermiljøene om at menneskeskapte klimaendringer er en alvorlig trussel.

To forskningsrapporter som ble lagt fram for få dager siden, inneholder ny dokumentasjon av problemet. En europeisk forskergruppe har gjort undersøkelser som tyder på at nivået av klimagassen karbondioksid i atmosfæren nå er det høyeste på 650.000 år.

Samtidig har amerikanske forskere dokumentert at havnivået i dag stiger raskere enn noen gang tidligere de siste 5.000 årene, noe de setter i sammenheng med den økende temperaturen på kloden.