Torsdag denne uken mottar en gruppe på 18 oljeselskap elektromagnetiske data fra basaltområdet i Norskehavet. Interessen for hva som skjuler seg under den vulkanske bergarten øker, og tre nye selskap melder interesse.

– Vi har gjennomført elektromagnetiske undersøkelser, og resultatene av disse skal presenteres for konsortiet på torsdag. Da skal vi gjennomgå dataene og diskutere videre arbeidsprogram, sier Lars Jensen, geofysiker og prosjektleder i Oljedirektoratet (OD), til Petro.no.

– Hva kan du si om EM-dataene så langt?

– Dataene vi har mottatt er tilfredsstillende. Det finnes ikke noe som tyder på at vi bør være misfornøyde, men vi må hente inn enda flere data, og da må vi være ekstra kreative når vi skal tolke dette, svarer Jensen.

Våt oljedrøm
Ifølge geologer og geofysikere er det mye som tyder på at det skjuler seg et sedimentært basseng under jomfruelige og vestlige deler av Mørebassenget. På havbunnen blir jordskorpen oseanisk. Ifølge Jensen gir det håp om en skjult olje- og gassrikdom.

Basalt er en vulkansk bergart som er hard og tett. At havdypet i området er opptil 1.500 meter og basaltlaget deretter ligger 2.000 til 3.000 meter under havbunnen, gjør leteboring både komplisert og kostbar.

Prosjektgruppens ultimale mål er å bore en forskningsbrønn.

– Men det er mulig at forskningsbrønnen ligger mer enn fem år fram i tid, legger Jensen til.

Majorene deltar
Konsortiet består foreløpig av følgende selskap: Statoil, Gdf Suez, Dong, ExxonMobil, Shell, Chevron, Eni, ConocoPhillips, BG Norge, Lundin, Idemitsu, E.ON Ruhrgas, Det norske, Noreco, Bayern Gas Norge, OMV Norge, VNG Norge, RWE Dea og OD.

– Det er en massiv gruppe med et godt tverrsnitt av både multinasjonale selskap, store norske operatørselskap samt mindre. Og jeg synes det er interessant at alle de store selskapene er med, poengterer Jensen.

Oljedirektoratet leder og administrerer arbeidet i gruppen, som fungerer som et spleiselag. Tre andre, nye oljeselskap skal nylig ha meldt sin interesse.

– Arbeidet i gruppen er veldig spennende, og det er en positiv stemning i konsortiet. Jeg håper arbeidet videre i gruppen holder bra trøkk, og at vi blir enige om et aktivt program framover, sier prosjektlederen, som ikke vil røpe mer om innholder i EM-dataene. Konsortiet har førsterett på informasjon.

Eierskap til påske
Konvensjonell seismikk over flere generasjoner har så langt ikke gitt svar på hva som finnes under basalten i Mørebassenget. Det store spørsmålet som reises nå, er om området kan være prospektivt og inneholder olje og gass, i motsetning til de skuffende lete- og avgrensingsresultatene på Gro og Dalsnuten i Vøringsbassenget i fjor.

Totalt skal nå 100 kilometer med nye EM-data gjennomgås av konsortiet.

– Foreløpig har vi brukt seismiske og elektromagnetiske metoder for å få inntrykk av undergrunnen. Spesielt EM-metoden MT (Magneto Telloric) blitt benyttet. Dette er teknologi som er i bruk i dag, men vi må jobbe mer med dataene, og da må vi bruke riktige folk, gode verktøy og gjennomføre idédugnad i konsortiet, forklarer geofysikeren.

Ifølge Jensen er det foreløpig bare BG Norge som har letelisens i det aktuelle basaltområdet i ytre Møre, nærmere bestemt lisens 388, som ligger i kvadrant 6302. åtte ytterligere blokker sneier imidlertid også innom dette området, og disse er utlyst i 21. konsesjonsrunde.

– Våre studier angående basalt gjelder i stor del kvadrant 6301. Vi får vente og se om de åtte aktuelle blokkene blir tildelt og eventuelt hvem som får disse. Vi får trolig svar ved påsketid, forteller Jensen.

Basalt på hele sokkelen
Den vulkanske bergarten kan spores over hele den norske kontinentalsokkelen. OD har imidlertid valgt å studere det aktuelle basaltområdet i Mørebassenget, fordi det er her bergarten er bredest på sokkelen.

– Basalt finnes i Barentshavet, ved Lofoten, i Norskehavet og ved Færøyene. Bergarten ligger langs hele den Atlantiske margin, påpeker geofysikeren.

På Færøyene har Statoil en letebrønn i et basaltområde. Selskapet har klart å bore seg gjennom den vulkanske bergarten, uten å treffe kommersielle hydrokarboner.

Også ved Jan Mayen og Island finnes det innslag av massive basalter.