En eksportstrategi innen havvind uten ambisjon eller innhold

Leserinnlegg av Gunnar Birkeland, styreleder i Norwegian Offshore Wind

Sist torsdag lanserte Næringsministeren Regjeringens Eksportstrategi: “Hele Norge Eksporterer”. At havvind er første ut av 5 satsingsområder er gledelig, men ingen “breaking news”.  Både forrige Regjering og sittende samt et relativt samlet Storting har uttalt at dette skal være et satsingsområdet.

Om strategien er gledelig er forståelsen for hva som skal til og innholdet skremmende fraværende.

Det er ingen tvil om at Næringsministeren er fremoverlent og har høye ambisjoner. Her er til og med turbinproduksjon i Norge et tema. Men dette kommer ikke til å skje på grunn av manglende vilje hos finansminister og departement og forståelse generelt. Det spiller ingen rolle hva NFD, OED eller SMK vil, dette får de åpenlyst ikke til.

I NRK Debatten lovet Støre at dette skal komme norsk industri til gode, men det er lett å si når en unnlater helt å følge opp med hvordan eller hvor mye.

Finansministerens holdning er å få energi fra havvind til fastlandet billigste mulig. Om det betyr at flytende havvind må vente til landene omkring oss har utviklet teknologien og skalert opp, så er det tydeligvis prioritert fremfor å bygge havvind industri i Norge.

Ingen vil mer enn industrien selv og deres finanspartnere skape konkurransedyktig havvind, men vi vil at norsk industri skal få samme muligheten til det som en nå ser i mange andre land i Europa, unntatt Norge.

Vestre lokker med Team Norway» og norsk merkevare bygging som er helt topp og en god hjelp for de som lager produkter for eksport.

Problemet med havvind eksport er at vi ikke har investert i produksjonslinjer for flytende plattformer til havvind enda. Det gjør derimot Skottland og UK som har kickstartet en investeringsvilje på 500 milliarder kroner med en omfattende havvind utbygging. Så strategien til Regjeringen er basert på at vi skal ut i verden og selge et produkt vi ikke har og fra en produksjonslinje ingen vil investere i.

Dette er spesielt problematisk når markedet har gått fra «look to Norway» til «look to Scotland».

Vi eksporterer produkter og tjenester i dag og har selskaper som utmerker seg innen Havvind, men er det på dette nivået vi skal være? Om lag 5% av markedet?

En Team Norway satsing vil utvilsom hjelpe flere ut i verden, men langt fra det løftet vi har alle forutsetninger for å få til. Skal vi få til en stor ny havvindindustri må vi kunne bygge og sammenstille flyterne her i Norge.

Det krever milliard investeringer fra industrien og vil kun skje ved en forutsigbar og tidlig Utsira Nord utbygging. En utbygging som har vært under utredning i 10 år og som vi enda ikke kan si når kommer eller om den blir til nytte for norsk eksportsatsing. Vi må ha forutsigbarhet i nye utlysninger, men vi har ikke en gang et mål eller uttalt ambisjon om hva vi skal gjøre.

Det er vel knapt et land rundt Østersjøen eller Nordsjøen som nå ikke har en offisiell ambisjon om havvind.

OED har igangsatt nok en utredning som skal gå i enda 1 år for nye havområder…..

Scotland har ikke bare en ambisjon om å bygge 25 GW havvind, de har TILDELT arealer for å realisere dette nå. Norge var for få år siden minst 10 år foran Scotland. I dag er vi minst 3 år etter.

Hvordan er dette i det hele tatt mulig, må det være lov å spørre. Norge kan uten problemer beslutte en ambisjon om å bygge 30 GW havvind, sannsynligvis betydelig mer.

Vi kunne sagt I DAG at Utsira Nord lyses ut i Juni 2022  og at det kreves planer fra utbyggerne hvordan dette skal bygge mer kapasitet i leverandør kjedene for en kortreist og miljøvennlig utbygging.

En kunne sagt at det arbeides med å åpne de neste områdene utenfor Vestland og at en vurderer utviding av eksisterende områder. En så enkel ambisjon og plan hadde kickstartet en investeringsvilje i norske leverandør kjeder og infrastruktur slik at vi kan konkurrere under like betingelser og ta igjen det tapte forspranget vi en gang hadde.

DET hadde vært en strategi med en ambisjon, forutsigbarhet og ansvarlighet i forhold arbeidsplasser, levestandard og ikke minst til vår plass i Europa som energinasjon.

Gunnar Birkeland
CEO UNITECH Energy Group
Chair Norwegian Offshore Wind
Board GCE Ocean Technology
Board Sustainable Energy Catapult