årets program for ONS i Stavanger sentrerer seg tungt rundt temaer som fornybar energi og bruk av romfartsteknologi offshore. Statoil og Arena IO tjuvstartet showet allerede på mandag.

HOLDT På LENGE: Sovjet sendte opp en robothund til månen allerede i 1970 (Foto: NASA)

TROR HARDT: Dr. Knut øxnevad er en sterk forkjemper for samarbeid mellom romfart og offshore. (Foto: MAGNUS BIRKENES)

Koblingen mellom romfartsteknologi og automatisering innen olje og gass er et hett tema i mange leire disse dager, og denne uken avholdt Arena IO og Greater Stavanger sitt Technology Transfer Space and Energy-seminar ved Statoils hovedkvarter i Stavanger.

Formålet var klart: å undersøke samarbeidsmuligheter og fellespunkter mellom den amerikanske romfartsindustrien og norsk energiindustri.

En entusiastisk veteran
Sivilingeniør og en av Norges fremste eksperter på alt innen romfart og romfartsteknologi, Erik Tandberg (blant annet kjent for å ha kommentert den første månelandingen for NRK i 1969), konstaterte at selv om NASAs store planer har fått seg en støyt, er det mye spennende, alternativ teknologi i emning:

– Amerikanerne har innsett at for å nå sine nye mål, må de søke hjelp fra europeerne, russerne og asiater. Det som også er nytt, er at kommersielle krefter skal få slippe til for frakt at mennesker og utstyr ut i rommet. NASA skal ikke gjøre akkurat dette, og det er per i dag to kommersielle romferger under utvikling for å få dette til rundt 2015. Det faller nok mange amerikanere tungt for hjertet, forklarte Tandberg til forsamlingen.

Tandberg ser for seg at det er innen automatikk og robotikk at de neste store stegene vil komme innen romfart.

– Bemannende operasjoner på utsiden av romstasjonen er meget krevende, og kan lett sammenlignes med dykking på dypt vann. Det er naturlig at utviklingen går i retning av robotbruk på dette området, sier han.

En praktisk tilnærming
– Romfart og energi er en «perfect match». Nedihullsinstrumentering innen olje og gass er veldig sofistikert, og det samme er nedihullsinstrumentering i rommet. Og ikke nok med det: Begge parter er på jakt etter hydrokarboner, slår Dr. Knut øxnevad, grunnlegger av forskningssenteret SIMTANO og tidligere forsker ved Jet Propulsion Laboratory (JPL), fast.

– Det er store muligheter for samarbeid her. Offshoreindustrien i Nordsjøen, med sine synkende reserver og påfølgende teknologipress og villighet til å teste ut nye teknologier, kombinert med NASA og JPLs ekstreme fokus på sikkerhet og verdensledende posisjon innen robotikk, har store overlappingsmuligheter.

– Den mest effektive måten å få i gang samarbeidsprosjekter mellom amerikansk romfartsindustri og offshoreindustrien i Norge er å invitere dem hit; vise dem hva vi driver med og åpne dører, avsluttet øxnevad.

Les også Dr. Knut øxnevads kronikk om samarbeidsmuligheter mellom romfarts- og offshoreindustri i siste utgave av vårt magasin PetroNews, og følg vår dekning av ONS-temaet Space and Energy i løpet av uken.