23 personer jobber ved Hovedredningssentralen på Sola (HRS). Ved søk- og redningsaksjoner i Norge sør for 65. breddegrad er det de som har det overordnede operative ansvaret.

– Vi trenger folk som har beina godt plantet på jorda, er trygge på seg selv og takler å ta beslutninger under stressende forhold, sier avdelingsdirektør Jarle øversveen ved Hovedredningssentralen på Sola. (Foto: Lars Kristian Aalgard)

Operasjonsrommet er hjertet av Hovedrednings- sentralen på Sola. (Foto: Lars Kristian Aalgard)

HRS’ oppgaver:? • Koordinere søks- og redningsaksjoner innenfor eget geografisk ansvarsområde (SRR). • Koordinere søks- og redningsaksjoner utenfor eget SRR i henhold til internasjonale konvensjoner. • Ambulansetjeneste: Sjø: Definert som redningstjeneste. Land: Sekundæroppgave (Sea King) • Mottak av alarmsystem (SSAS/MAS). • Tilsyn med LRS. • Bistå DSB i forbindelse med skogbranner. • Internasjonal bistand (INMARSAT, COSPAS/SARSAT, IMO, ICAO). • Forebyggende redningstjeneste (Informasjon, undervisning, øvelser, planverk).

(Petromagasinet nr 4, 2012:) Det finnes to Hovedredningssentraler i Norge; en på Sola og en i Bodø. Begge er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og ansvaret mellom sentralene deles ved 65. breddegrad. Selv om de må kunne være forberedt til å håndtere hendelser fra hele verden.??

Hovedoppgaven til HRS er å koordinere og samordne redningstjeneste og øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skader som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner.??

Skjer det en hendelse offshore, får HRS som regel beskjed om hendelsen av enten første- eller en andrelinjeorganisasjon, som for eksempel Operatørenes forening for beredskap (OFFB). Enkelte ganger hender det også at nærliggende installasjoner varsler dem.

– Dersom man er i tvil, bør en ha en lav terskel for å ringe hit. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite, sier avdelingsdirektør Jarle øversveen ved Hovedredningssentralen på Sola.??

HRS i over 40 år
Hovedredningssentralen på Sola har eksistert siden 1970. Fra 1984, da HRS Sør-Norge begynte med elektronisk registrering, har de vært involvert i over 71.000 hendelser. I offshoresammenheng registrerte HRS 79 hendelser i 2011.

I 2010 hadde HRS 40 års jubileum. Da kunne de også feire 40 år med et unikt konsept. ??Norsk redningstjeneste er basert på et samvirke mellom offentlige, frivillige og kommersielle aktører som har ressurser som egner seg til redningsinnsats. Konseptet fungerer ifølge øversveen bra, og høster også internasjonal annerkjennelse. Dette har også International Maritime Organization (IMO) merket seg.

– Vi har rundt 500 hendelser i året som vi håndterer utenfor vårt ansvarsområde. Dersom vi mottar en hendelse må vi ta den til noen andre tar over, uansett hvor i verden det måtte være, sier øversveen.??

I fjor ble HRS Sør-Norge, som en av to redningssentraler i verden, tildelt en pris av IMO for måten de håndterer hendelser utenfor deres ansvarsområde. I tildelingsbegrunnelsen ble det slått fast at hederen er en anerkjennelse for profesjonell og dedikert innsats gjennom mange år, at de to redningssentralene går foran som gode eksempler og er til motivasjon for andre redningssentraler over hele verden.??

Han forteller at det i utgangspunktet ikke er vanskeligere å håndtere hendelser på andre siden av jordkloden enn i våre egne nærområder.

– Forutsetningen er satellittbasert kommunikasjon og muligheten for å få en viss oversikt over fartøy i nærheten av den nødstedte. Det er disse som utgjør primærressursene i denne typen hendelser. Et globalt planverk for søk og redning letter også de internasjonale hendelsene i betydelig grad, fordi alle opererer innenfor de samme prosedyrene, sier han.

HRS har det øverste operative ansvaret, uansett om hendelsen skjer på sjøen, i luften eller på land. Landhendelser koordineres normalt av en lokal redningssentral.

– Det er ikke mange land som har en slik integrert redningstjeneste. Mange kommer til oss og lurer på hvordan vi får det til. Og det er jo kjekt, sier øversveen.??Men det er ikke like lett å svare på slike spørsmål.??

– Dette er et konsept som ble utviklet på slutten av 60-tallet, så vi har vendt oss til det, sier han.??

Godt system offshore
Selv om operatøren har et selvstendig ansvar i forhold til både beredskap, håndtering og koordinering av fare- og ulykkessituasjoner, har HRS det overordnede ansvaret også her. HRS skal derfor gis løpende oppdatert informasjon om enhver fare- eller ulykkessituasjon fra operatør.??

Ifølge øversveen er det et godt system og god beredskap offshore.??

– De fleste hendelser håndteres veldig bra, men det er viktig med nært samarbeid mellom HRS og operatørselskapene. Både små og store hendelser skal varsles – så tidlig som mulig, sier han.

– Jo tidligere vi får beskjed om en hendelse, desto bedre tid får vi til å høyne beredskapen og omdisponere ressurser som kan være aktuelle. Den tiden vi eventuelt mister innledningsvis i en hendelse får vi aldri tilbake.

Forbereder seg
Ved hjelp av scenariotenkning, planverk og erfaringer fra tidligere hendelser, forbereder HRS seg på mulige hendelser.??»Worst case»-scenarioene er hendelser med store passasjerbåter på sjøen og i offshorevirksomhet.

– Vi har fokus på beredskap, sier øversveen.??

Må takle stress
Operasjonsrommet er hjertet av Hovedredningssentralen på Sola. Her sitter vakthavende i midten og har tilgang på alle ressurser.

– De ansatte ved HRS har gjerne 15 til 20 års operativ erfaring før de kommer hit. I tillegg må de gjennom strenge opptaksprøver hvor de blant annet blir utsatt for stress, sier øversveen.??

– Her har vi folk som har vært i Forsvaret, politiet, vært sjøkapteiner eller piloter. Alle har hver sin spisskompetanse, men etter en stund blir de gode til å håndtere hendelser på både sjø, i luft og på land, sier han.??

Om sommeren kan de håndtere mellom ti og 15 parallelle hendelser.??

– Vi trenger folk som har beina godt plantet på jorda, er trygge på seg selv og takler å ta beslutninger under stressende forhold.??

I HRS fokuserer de på å beholde de ansatte så lenge som mulig, og folk kan jobbe turnus til de er 60 år.

– En trenger å være lenge i jobben for å bli en god redningsleder. Man blir aldri helt utlært, fordi ingen hendelser er like, sier øversveen.??

– Men folk vil ikke slutte hos oss heller, og det er positivt.