– Energi får ting til å skje, sier kjendisfysikeren Andreas Wahl fra scenen.
Han heller eddik i en mugge og har i bakepulver. Ganske umiddelbart kan man høre brusing komme fra den. Og med det lærte cirka 270 ungdommer fra St. Olav videregående skole hvordan man lager CO2-gass på kjøkkenet.
– Jeg kaller dette for en kjendisgass fordi journalister ofte betegner den som stor, svart og slem, men den er jo ikke det, sier Wahl og heller den usynlige og tunge gassen over et stearinlys. Flammen kveles.
En ivrig deltaker
Wahl ser utover forsamlingen og ber om å få en frivillig fra publikum opp på scenen. En åpensinnet Morten Fredriksen strekker hånden i været. Han er en av dem som tar ekstra realfag på førstetrinnet ved St. Olav videregående skole.
Med et godt beregnet byks står han på scenen. Andreas Wahl gir Fredriksen en regnponcho og viser ham bort til en stol. Så fyller fysikeren en blå badehette til randen med vann.
– Nå skal vi se om ikke vannet klarer å presse badehetten nedover hodet på Morten, sier Wahl.
Badehetten holdes nærmere en meter over hodet på Fredriksen. Om et øyeblikk skal badehetten legge seg pent og pyntelig over hodet til gutten – uten at han blir våt.
– Umulig, mumles det mellom stolradene. Medelevene har sin fulle oppmerksomhet rettet mot scenen.
Badehetten slippes. Et sus går gjennom forsamlingen. Plask! Badehetten sitter klistret rundt hodet på 17-åringen i stolen. Knapt en dråpe havnet på ham.
Applausen etterfølges av flere partytriks og beundrende blikk fra salen. Særlig fra jentene.
– Jeg tror at hvis alle kan litt mer om planeten, kan litt mer om naturfag, så er det større sjangs for at Jorden overlever. Det samme gjelder hvis noen av dere velger å studere realfag, sier Wahl og takker for seg.
Dividering av studenter
Elevene fra St. Olav videregående skole deles opp i grupper og geleides til ulike foredrag. Først ut for Morten Fredriksen og gruppen hans er Statoil.
Biolog Louise Marie Holst og kollega Tyler Scott forklarer at de er med på å gjøre Statoil mer miljøvennlig. De plukker opp blåskjell fra et akvarium og forteller at bevaring av plante- og dyreliv står høyt på agendaen.
– Hvis jeg skal gi dere ett råd, så er det at dere må velge realfag hvis dere synes noe av dette er spennende, sier Holst.
En eldre herre i rød frakk viser studentene den neste posten. Bjørn Bache, tidligere sivilingeniør i det som het Esso Norge AS, er en glad pensjonist. I dag jobber han frivillig på Vitenfabrikken.
– Da jeg var like gammel som disse, fantes ikke et tilbud som dette. De er jammen meg heldige, sier Bache med et smil.
En tur innom byggebransjen
– Tjener dere godt? spør Fredriksen en mann i gul vest.
Mannen heter Otto Klippen. Han jobber i Dimensjon, ingeniørselskapet som er lokalisert i Gamle Forusveien 10.
– Vi tjener såpass at vi klarer oss. I oljebransjen går det opp og ned, men i konstruksjon og bygg er lønnen stabil, sier Klippen.
Hvordan man får opp oljå
Veien går videre til BP sin stasjon. Oljeingeniørene Anna Vigrestad og Hanne Andersen viser Fredriksen og medelevene hans hvordan boring foregår.
– Skarv-feltet begynte å produsere i januar. Der er trykket veldig høyt, så der har vi ikke trengt å injisere gass. Men når trykket begynner å gå ned, så er vi nødt til å gjøre det, sier Hanne Andersen og stikker hull i en vannballong for å demonstrere høyt trykk.
Vannstrålen havner i en bøtte noen meter unna. Trykket på vannstrålen synker. Helt til den ikke når fram til bøtta lenger. Hun forklarer at dette er grunnen til at det skal bores en gassinjeksjonsbrønn på Skarv neste måned.
– Der oljen ligger er det masse stein som har de samme egenskapene som en svamp. Når vi injiserer gass i den ene enden av «svampen» vil væsken som ligger der presses ut i den andre enden, sier hun og klemmer ut de siste dråpene som treffer bøtta.
En håndsopprekning fra Fredriksen:
– Det er noen sinnsykt lange rørledninger som får opp oljå. Hvordan kan dere være sikre på at ingen av dem lekker? spør han.
Anna Vigrestad forklarer at rørene er trykktestet, at små fjernstyrte ubåter (ROV) overvåker utstyr og at surveyere passer på at alt er i sin skjønneste orden.
På slutten av dagen
Det er en tilfreds Morten Fredriksen som går ut av Vitenfabrikken. Han er klar på det han likte best.
– Jeg likte showet med Andreas Wahl best, men det man lærte på de andre presentasjonene var kanskje mer nyttig, sier han etter å ha tenkt seg litt om.
Han vet fortsatt ikke hva ha vil bli, men gjennom kunnskapsdagene har han fått øynene opp for flere jobbmuligheter.
– Når det gjelder lønn så er det jo fint å få litt igjen for den tiden man har brukt på utdannelsen. Men på en annen side er det viktig at man trives med det man gjør. Jeg kan ikke tenke meg en godt betalt jobb som kjeder livet av meg, avslutter han.
Veien videre for kunnskapsdagene
Prosjektleder og Statoil-ansatt Kjell-Sigve Lervik er fornøyd med at nærmere 1800 elever deltok i årets utgave av RING. Budsjettet på om lag 480 000 kroner dekker utgiftene – men bare så vidt.
– Vi ville gjerne hatt mer penger. Blant annet ble T-skjorte til alle elever kuttet i år på grunn av pengemangel, men det har lite å si for innholdet i arrangementet, sier han.
Rogaland fylkeskommune og Force er arrangører og 13 selskaper er sponsorer. Statoil sponser med 100 000 kroner, mens de fleste andre sponser med 30 000 kroner. Lervik forteller at det brukes tid og krefter på å få til en tettere dialog mellom skolesektoren og næringslivet:
– Nå er det trender som tilpasser antall elevplasser på utdanningsvalgene. Det beste ville vært å tilpasse antall skoleplasser etter behovet i arbeidslivet, sier Lervik.
