De høye oljeprisene og striden rundt Irans atomprogram vil prege samtalene mellom Kinas president Hu Jintao og hans vert George W. Bush, når de to møtes i Det hvite hus.

NTB

Hu innledet sitt fire dager lange besøk i USA tirsdag kveld i Seattle, der handelsspørsmål og ønske om tettere samarbeid mellom de to stormaktene sto sentralt. Bedriftsbesøk til Boeing og Microsoft sto blant annet på programmet.

USA har ikke tro på at de store resultatene vil komme ut av dette besøket og har derfor nedgradert det hele fra «statsbesøk» til «formelt» besøk. Og ekspertene strides om hvem av de to presidentene som har mest å tjene på et vellykket toppmøte torsdag, skriver den britiske avisen The Guardian.

USAs store underskudd på handelsbalansen med Kina har lenge skapt hodebry i Washington, men Kina forhaster seg ikke med å etterkomme amerikanske ønsker om en mer balansert samhandel.

Økende oljepris
President Bush har gått så langt som å forklare de høye oljeprisene med Kinas økende energibehov. Og striden om Irans atomprogram er en viktig faktor i kampen om stadig knappere oljeressurser.

Med en oljepris på rundt 72 dollar fatet og en pumpepris for amerikanske bilister på vel 5 kroner literen, kan ikke energispørsmålene denne gang feies under teppet, slik tilfellet var under Bush-besøket i Beijing i fjor.

Kina brukte i 2004 6,5 millioner fat olje per dag og passerte dermed Japan som forbruker av råolje. USA topper listen med et oljeforbruk på vel 20 millioner fat i døgnet.

Men med sine enorme kullreserver er Kina mindre avhengig av importert energi enn USA, og en stadig større satsing på kjernekraft gjør at Kina bare importerer 12 prosent av sitt energibehov, påpeker The New York Times.

Samhandel
Et handelsunderskudd med Kina på 202 milliarder dollar er noe amerikanerne ikke kan leve med på lang sikt. Det hjelper da lite at Kina har inngått avtale med Boeing-konsernet om kjøp av 80 passasjerfly til en verdi av 5,2 milliarder dollar, men det er et skritt i riktig retning.

Under visestatsminister Wu Yis besøk i USA for vel en uke siden ble det inngått kontrakter for vel 16 milliarder dollar. Og ekspertene peker på at investeringene i Kina ikke bare er gunstig for USA, men også gagner kineserne.

– De store amerikanske investeringene i Kina de siste 25 år (51 milliarder dollar bare i fjor) har bidratt til å løfte minst 280 millioner kinesere ut av fattigdommens svøpe, skriver The Wall Street Journal.

Problemet for Bush er at han aldri har tatt et klart valg om hvordan han vil takle Kinas nye dominerende maktstilling. Han har tidligere sett på Kina som «strategisk konkurrent», men etter 11. september 2001 gjorde han sine hoser grønne i Beijing for å sikre seg kinesernes støtte i kampen mot terror.

«Tvilsomme regimer»
Amerikanske eksperter i og utenfor Bush-administrasjonen ser konturene av et nærmere samarbeid mellom de to økonomiske gigantene, men Kinas lefling med «tvilsomme» regimer i flere regioner bekymrer Bush.

Mye av Kinas oljeimport kommer fra land som Iran, Sudan og Burma, regimer som ikke står særlig høyt i kurs blant Bushs medarbeidere. Det store statseide kinesiske oljeselskapet Sinopec har inngått en avtale med Iran på 70 milliarder dollar for utbygging av oljefeltet Yadavaran.

Både Bush og toppene i utenriksdepartementet er skuffet over at Kina prioriterer menneskerettene så lavt og har nær kontakt med andre land der respekt for grunnleggende menneskerettigheter blir totalt neglisjert.

Det hvite hus reagerte med sinne da Kina tilbakeviste amerikanernes kritikk av brudd på menneskerettigheter med at «en regjering som er ansvarlig for slik mishandling som den i Abu Ghraib-fengslet, har ingen rett til å refse andre».