Dmitrij Medvedev og Jens Stoltenberg har blitt enige om hvordan det omstridte området i Barentshavet skal deles, etter 40 år med uenighet.

ENIGE: Medvedev vil vite hva naboen gjør i Barentshavet.

– Dette er en historisk dag. Vi har oppnådd et gjennombrudd i det viktigste utestående spørsmålet mellom Russland og Norge, sier statsminister Jens Stoltenberg i en pressemelding.

Den russiske presidentens besøk i Norge kan dermed få betydelig ringvirkninger for fiske og petroleumsleting og – utvinning i nordområdene. Uenigheten har vart i hele 40 år.

Det var under samtaler mellom de to statslederne i dag at uttalelsen om grenselinjen kom.

– Løsningen er resultat av et grundig og omfattende faglig arbeid forankret i folkeretten, og er et uttrykk for den vekt Norge og Russland tillegger folkeretten som kysstater, sier Stoltenberg.

Vil vite hva naboen gjør
– Dette er et sårbart område, og det er viktig å vite hva naboen vår gjør. Vi skal fordele områdene på en riktig måte, sa Medvedev til VG Nett.

Løsningen på tvisten innebærer at det 175.000 kvadratkilometer store området deles i to tilnærmet like deler. Statsministerens kontor melder at løsningen også innbefatter bestemmelser om samarbeid innenfor fiskeri og petroleum.

– Når det gjelder petroleumssektoren legges det opp til avtalebestemmelser som kan åpne et nytt kapittel i norsk-russisk samarbeid, ved detaljerte regler og prosedyrer for å sikre en ansvarlig og kostnadseffektiv forvaltning av petroleumsressursene om disse skulle strekke seg over grensen, melder Statsministerens kontor.

Stoltenberg takket spesielt arbeidet til de to landenes utenriksministre i uttalelsen.

Det 175.000 kvadrakilometer store området har som nevnt lenge vært kontroversielt, både med tanke på fiske og petroleum. Det er hovedsakelig på grunn av de usikre forvaltningsforholdene at det ennå ikke er igangsatt leteboring eller utvinning av olje og gass i Gråsonen. Verken Oljedirektoratet, OED eller Utenriksdepartementet har noe estimat for hvor mye petroleumsressurser som kan finnes i gråsonen. Statoil skal tidligere ha estimert med et tall så høyt som 12 milliarder fat oljeekvivalenter tidligere, men vil i dag ikke si noe om hvor mye olje som kan skjule seg under havbunnen i Gråsonen.

Norge og Russland har gått ut i fra hvert sitt deleprinsipp i forhandlingene tidligere. Norge går ut i fra midtlinjeprinsippet, og har fått støtte til det fra Genevekonvensjonen i 1958. Russland har på sin side gått ut i fra sektorprinsippet fra 1926.