Miljøministrene på FNs klimakonferanse ble på overtid enige om å foreta en gjennomgang og revidering av Kyoto-avtalen i 2008.

NTB

Sent fredag kveld avsluttet Kenyas miljøvernminister Kivutha Kibwana den store FN-konferansen i Nairobi da ingen hadde flere innvendinger mot planen som er et kompromiss mellom rike og fattige land.

Dermed kan de 6.000 politikerne, byråkratene og ekspertene fra 189 land som har deltatt på konferansen, reise hjem uten å føle at møtet var helt forgjeves. Til siste slutt var det ikke sikkert det ble noen avtale i det hele tatt.

– Verdens miljøvernministere har tatt et lite museskritt framover, sier leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken til NTB.

– Veldig mange av ministrene har snakket i store ord om alvorlige miljøproblemer, men så snart de har satt seg ved forhandlingsbordet, har de satt på bremsen, sier han videre.

Forhandlingene i 2008 kalles offisielt en gjennomgang av Kyoto-avtalen, men innebærer en grundig vurdering av hvilke endringer som må til for å redusere klimagasser i Kyoto-avtalens etterfølger for 2013 til 2017. Alle endringer må det deretter forhandles om i plenum før de senere kan ratifiseres.

Ekspertene sier det må betydelige reduksjoner til i den neste avtalen om man skal unngå alvorlige og permanente skader på verdens klimasystem på grunn av utslipp av drivhusgasser.

Ingen betingelser
Enigheten ble klubbet gjennom flere timer etter at konferansen offisielt skulle avsluttes. Avtalen fastsetter ingen dato for når forhandlingsprosessen skal være avsluttet, og den setter heller ingen forhåndsbetingelser for forhandlingene.

U-landene var redd for at forhåndsbetingelser skulle låse dem til å godta bindende utslippsreduksjoner, som også ville innebære økonomiske forpliktelser.

EU godtok at gjennomgangen ikke skal legge føringer for forhandlingene eller i seg selv føre til nye forpliktelser for noen av partene.

Til gjengjeld aksepterte Kina, som har stått fram som utviklingslandenes talsmann i denne forbindelse, at gjennomgangen blir ferdig allerede i 2008.

Kina er selv blitt verdens nest verste CO2-synder, men regnes som u-land og er derfor ikke forpliktet til utslippsreduksjoner i den nåværende Kyoto-avtalen.

Bedre enn ingenting
Professor Hans Martin Seip ved Senter for klimaforskning mener resultatet er bedre enn ingenting, men at det er svært uforpliktende.

– De burde prøve å komme fram til noe mer bindende som kunne gi håp om større reduksjoner. Reduksjonene som pålegges i Kyoto-avtalen, var jo i utgangspunktet heller ikke så omfattende, sier han.

Leder i Natur og Ungdom, Bård Lahn, er heller ikke fornøyd.
– Det er ikke bra nok at avgjørelser stadig skyves på, og at det ikke kommer klare tidsfrister og en avtale etter at Kyoto-avtalen går ut i 2012.

– Miljøpolitikken beveger seg framover med museskritt, mens de vitenskapelige resultatene om klimaforandringene bykser framover. Det er ille at verdens ledere ikke klarer å få ting til å skje raskere, sier Lahn.

Kraftig reduksjon
Temperaturen i atmosfæren steg med 0,6 grader fra 1900 til 1990. Ett mål som har vært skissert i Nairobi, er at temperaturen ikke skal øke med mer enn 2 grader innen 2100. Men dette er mer et politisk enn et vitenskapelig mål, fordi det er uklart hvilke følger en slik temperaturstigning får for værsystemer, nedbørsmønstre og det biologiske mangfoldet.

For å nå dette målet må utslippene av klimagasser reduseres med rundt 50 prosent innen 2050 i forhold til 1990-nivå.

Dessuten er det helt sentralt at både rike industriland som USA og Australia, og store, folkerike u-land som Brasil, Kina og India, trekkes inn i prosessen. Ingen av disse har forpliktet seg til utslippsreduksjoner i henhold til Kyotoavtalen.

Landene ble tidligere enige om å utsette en beslutning om at lagring av CO2 – å ta CO2 direkte fra utslippskilden og pumpe den inn i lagre under bakken – skal inkluderes i Kyoto-avtalens såkalte grønne utviklingsmekanisme (CDM).

Poenget med denne er at industriland skal kunne investere i tiltak som vil begrense utslipp i utviklingsland. Industriland vil til gjengjeld få regnet inn reduserte utslipp i utviklingsland med i sine egne forpliktelser.