Enorme avstander, vulkanaktivitet og oljevern er store utfordringer ved en eventuell oljeutvinning på Jan Mayen. Men Oljedirektør Bente Nyland er optimist.

Konsekvensutredningen for Jan Mayen er i gang, og Oljedirektoratet satser på en beslutning om en eventuell åpning i 2014. Området representerer enorme utfordringer for olje- og gassnæringen, men potensialet kan være stort.

OLJE HER?: Oljedirektoratet vil bore brønn nær Jan Mayen for å kartlegge oljemulighetene i området.

TRENGER STORE FUNN: Oljedirektør Bente Nyland mener funn ved Jan Mayen må være store for å kunne rettferdiggjøre den lange avstanden til land. (Foto: MAGNUS VåGEN BIRKENES)

– Først og fremst må vi få på plass konsekvensutredning for Jan Mayen, og dette er i gang nå. Vi må også konstatere at det faktisk er hydrokarboner i området, sier direktør i Oljedirektoratet, Bente Nyland, til petro.no.

Vil bore brønn
Tirsdag reiser en delegasjon av norske politikere, miljøvernere, presse, forskere og representanter fra oljeindustrien til Jan Mayen for å markere åpningsprosessen av området.

Bente Nyland og Oljedirektoratet er optimistiske rundt spørsmålet om hydrokarboner på øya, og har allerede levert en søknad til Olje- og energidepartementet om 20 millioner som skal brukes til boring av en såkalt grunn brønn.

– En grunn brønn er ikke det samme som leting etter hydrokarboner, men brukes til innsamling av prøver som kan avsløre litt mer om potensialet for hydrokarboner på Jan Mayen, sier Nyland.

Foreldet data
Dataene som finnes fra området er for lengst foreldet, og forrige seismiske undersøkelse ble utført i 1988. For ikke å snakke om at øya befinner seg midt ute i havgapet, rundt 1000 km fra både norskekysten og Svalbard. Oljevern er også en problemstilling.

– Dersom et eventuelt funn skal bygges ut på Jan Mayen må dette være av betydelig størrelse for å kunne veie opp kostnadene av utbyggingen, sier Nyland til petro.no. Under et seminar hos Oljedepartementet mandag nevnte Nyland at «noen» har snakket om muligheter for å gjøre funn på størrelse med Troll.

Se mot Sjtokman
– Hvordan skal industrien kunne løse disse utfordringene du nevner, dersom det viser seg at Jan Mayen blir åpnet for oljeboring?

– Olje- og gassindustrien er kjent for å løse problemer som dette. Vi kan se på Shtokman som et eksempel på de samme utfordringene som Jan Mayen representerer. De to områdene befinner seg omtrent like langt fra land, og kommer feltet i gang noenlunde etter tidsplanen kan vi bruke Shtokman som en test på hvordan man kan transportere hydrokarboner så langt fra land, sier Nyland.

Kjente bergarter
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført flymagnetiske målinger rundt kysten av Jan Mayen, og resultatene viser sedimentære bergarter i området.

– Jan Mayen-ryggen består av kontinental skorpe og sedimentære bergarter, det vil si sammenpressede sedimenter i bergarten, av samme alder som på midtnorsk sokkel. Det er dette som gjør det såkalte mikrokontinentet ved Jan Mayen interessant for olje- og gassindustrien, sier leder for sokkelgeofysikk, Odleiv Olesen, til petro.no.

Vulkansk aktivitet
Olesen understreker at området ikke er særlig stort i utstrekning, og at Jan Mayen-ryggen har hatt vulkansk aktivitet. Dette kan være uheldig for mulighetene for å finne hydrokarboner.

– Hvis det er stor vulkansk aktivitet kan eventuelle hydrokarboner i bergartene brenne opp. Men på den andre siden har det vært mindre vulkansk aktivitet på norsk side av Jan Mayen enn på islandsk side, sier Olesen.

I januar lyste Island ut de første konsesjonene på Jan Mayen-ryggen, og planlegger tildelinger av lisenser på senhøsten.

Forbereder verneforslag
På Jan Mayen er nå Direktoratet for naturforvaltning i gang med forberedelsene at et verneforslag for at mesteparten av øya skal bli naturreservat. Det eneste unntaket blir en smal stripe hvor meteorologistasjonen, flyplassen, Loran C-stasjonen og en mulig framtidig beredskapsstasjon for oljevern blir stuet sammen.

Den siste rapporten om Jan Mayen ble levert for tolv år siden av Norsk Polarinstitutt. Men både Polarinstitutt og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) understreker at øyen er viktig for sjøfuglarter som havhest, alkekonge og polarlomvi.

– Dataene er gamle og usikre. Det er risikofylt å bruke slike data i diskusjonen om hva som skal skje i området i framtiden, sier administrerende direktør Norunn Myklebust i NINA til Dagbladet.

Denne saken er hentet fra vårt søsternettstedet Petro.no . Både Petro.no og Oilinfo er en del av mediehuset PETROmedia.