Er krisen i EU nødvendigvis negativ for oljebransjen, spør vår kommentator, Bent Mathisen.

Bent Mathisen er senior markedsanalytiker innenfor oljeservice. Han er autorisert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole og innehar en mastergrad i finans fra University of Wyoming. Han har tidligere blant annet vært redaktør og analytiker i Morningstar og økonomisjef innen kommunal sektor. Han skriver kommentarer for PETROmedia som privatperson.

OPEC vil bruke sin makt til å kontrollere de langsiktige oljeprisene, mener kommentator Bent Mathisen. (Illustrasjon: Shutterstock)

Kan det være slik at mens store deler av Europa sliter med høy arbeidsledighet og store underskudd på statsbudsjettene, så er totaleffekten for oljebransjen positiv?

Tilbud og Etterspørsel
Mange vil argumentere med at det ikke kan være tilfelle, fordi en verdensdel i krise åpenbart fører til redusert etterspørsel etter olje, noe som etter alle økonomiske beregninger har en negativ effekt på oljeprisen. Men oljeprisen blir ikke satt gjennom tilbud og etterspørsel etter olje (se oktoberkommentar), men av Opecs beslutninger om hvilket nivå deres oljeproduksjon skal ligge på. Med kontroll på 35-40 prosent av verdens oljeproduksjon, utøver Opec en enorm kontroll over oljemarkedet og den langsiktige oljeprisen. Det virker bare ikke slik, siden oljeprisen kan svinge med 10-15 prosent i løpet av noen dager. Det skyldes at oljeprisen i det korte bildet drives av nyhetsbildet og spekulanter, mens Opec først og fremst har innflytelse på den langsiktige oljeprisen, grunnet en lengre beslutningsprosess før de øker eller reduserer tilbudet av olje.

Mindre konkurranse
Når et EU i krise er positivt for oljebransjen, er det ikke oljeprisen jeg har i tankene. Ideen er at en generelt lavere økonomisk vekst senker etterspørselen og derigjennom prisene på en del innsatsvarer som er nødvendige i oljeindustrien. Perioden fra tidlig på 2000-tallet til sommeren 2008 var preget av en sterkt stigende oljepris. Men den var også preget av en sterk økning i prisen på de fleste innsatsfaktorer som inngår i produksjon og utbygging av oljefelt, (stål, aluminium, jern, human kapital osv). Den kostnadsveksten kan nå bli svakere som et resultat av problemene i Europa og andre vestlige land.

Selv om Kina fortsatt holder koken, bidrar usikkerheten i Europa både til en svakere vekst, og i noen tilfeller en nedgang i prisen på en del råvarer. Når selskapene blir negative til fremtiden, holder de igjen på investeringene. Byggebransjen er et eksempel på dette, hvor det nå blir påbegynt betydelig færre både boliger og kontorer enn det gjorde før finanskrisen.

Med mindre konkurranse fra andre næringer vil oljebransjen oppleve en svakere prisvekst, ja sågar en prisnedgang i noen tilfeller, og dermed reduseres kostnadsveksten på utbyggingsprosjektene.

Billig arbeidskraft
I land som Litauen, Estland, Hellas og Spania ligger nå arbeidsledigheten mellom 15 og 23 prosent i følge Eurostats (EU’s eget statistikk kontor) siste måling.

Den høye arbeidsledigheten og mangel på interessante jobber gjør at det nå rundt i Europa er en rekke mennesker med kompetanse (både ingeniører og andre) som kan være av interesse for oljebransjen. Dette betyr at olje og oljeserviceselskaper må bli mer aktive utenfor landegrensene i sin jakt etter arbeidskraft. Selv om disse menneskene i mange tilfeller ikke har noen tidligere erfaring fra oljebransjen, bør ikke det være noen hindring. Gjennom økt satsing på konverteringskurs bør det være mulig å lokke både dyktige ingeniører og annet kvalifisert personell over fra en usikker hverdag til en sikrere jobb i oljebransjen. På den måten kan man også forhåpentligvis unngå litt av den lønnsinflasjonen vi så i perioden frem til 2008.

Vi så i Norge lite til de negative konsekvensene av finanskrisen, og vi er lite påvirket av situasjonen i Europa nå. Hvis det nå viser seg at Norges viktigste næring kan dra nytte av de store utfordringene som Europa sliter med, viser det igjen hvilken unik posisjon vi er i.