EUs folkevalgte mener det bør utarbeides en ny traktat som regulerer aktiviteten i Arktis. Forslaget blir kontant avvist fra norsk hold.

NTB

EU-kommisjonen bør forberede seg på å innlede internasjonale forhandlinger med mål om en ny internasjonal avtale for å beskytte Arktis, heter det i EU-parlamentets vedtak. Avtalen som regulerer aktiviteten i Antarktis, nevnes som et konkret eksempel på hvordan en slik overenskomst kan se ut.

EU-parlamentet slår i sitt vedtak fra 6. oktober fast at Arktis «for øyeblikket ikke er styrt av noen multilaterale normer og reguleringer».

– Ikke rettsløst
Men Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreker overfor NTB at Norge ikke er enig i at det er behov for en egen ny traktat for å håndtere utfordringene i Arktis.

– Tanken på at Arktis er et slags rettsløst område som umiddelbart trenger en traktat for å bli håndtert, vil vi avvise, fordi vi har et veldig solid og godt utgangspunkt i Havretten, sier Støre.
Han var denne uken i Nord-Norge for å markedsføre regjeringens nordområdestrategi, som ble tilgodesett med ytterligere en halv milliard kroner i årets statsbudsjett nylig.

Føler Norge har støtte
Norges argument, som deles av andre polstater, er at FNs havrettskonvensjon fra 1982 gjelder som det grunnleggende instrumentet for å regulere aktiviteten i Arktis.
– Det er fra vår side veldig viktig at Havrettskonvensjonen, som er et nøkkelinstrument i all forvaltning av havets ressurser og muligheter, ikke må nedtones, sier Støre.

Han føler Norge har støtte hos sentrale EU-land for sitt syn på saken og også en god dialog med EU-kommisjonen om dette spørsmålet.

Støre mener Havretten må kompletteres gjennom tiltak som regulerer virksomhet som skipsfart og energiutvinning i de polare områdene.

De fem polstatene Norge, USA, Russland, Danmark og Canada utarbeidet under sitt møte på Grønland i vår en deklarasjon hvor de uttalte at de ikke ser noe behov for et nytt internasjonalt juridisk regelverk for å forvalte Polhavet. Havrettstraktaten, som USA riktignok ikke har undertegnet, gjelder, mener de fem.

– Alvorlige utfordringer
EU-parlamentet tar i sin uttalelse til orde for at EU bør spille en «proaktiv rolle» i Arktis, blant annet gjennom å få observatørstatus i Arktisk Råd.

Europeiske folkevalgte peker også på at polområdene står overfor store utfordringer som følge av klimaendringer, blant annet økt trafikk til havs, konflikter om olje- og gassressurser og vern av truede dyrearter.
– Disse problemene må løses ved hjelp av en flernasjonal avtale med alle landene i Arktisk Råd, sier britiske Diana Wallis, som er visepresident i EU-parlamentet og har vært med på å utarbeide resolusjonen.

Hun er også redd for at de små landene i Arktisk Råd vil bli «fanget» mellom stormaktene, og vil derfor ha EU på banen for å beskytte små medlemsland som Sverige og Finland.

Det er ventet at EU-kommisjonen vil legge fram sin egen Arktis-politikk før jul.