EU-kommisjonen er bekymret over manglende investeringer i ny energiteknologi blant EU-medlemslandene. Svikten kan få følger for ambisjonene om utslippskutt.

NTB

Tall fra Kommisjonen viser at satsingen på ny og miljøvennlig teknologi innen energisektoren er langt mindre i dag enn den var på 80-tallet.

– Hadde vi investert som vi gjorde på 80-tallet, ville investeringene vært fire ganger høyere enn de er nå, sier Inigio Sabater i EUs generaldirektorat for energi og transport (DG TREN).

Hovedårsaken til de manglende investeringene er en relativt sett lav oljepris på 90-tallet og fram til i dag. I perioden 1991-2005 har satsingen gått jevnt nedover til et nivå på 2,2 milliarder euro.

Legger fram plan
Torsdag legger Kommisjonen fram en plan for hvordan EU skal kunne få fart i teknologiutviklingen og gjøre europeiske selskaper verdensledende på miljøfronten, noe den ser som helt grunnleggende for å nå Unionens ambisiøse mål for kutt i klimautslipp.

Planen bygger på fire punkter. Kommisjonen vil ha en samlet strategisk tilnærming til investeringene i medlemslandene, en langt mer effektiv gjennomføring av dem, langt større ressurser og bedre samarbeid med internasjonale aktører.

Unionens problem er at innovasjonsprosesser på dette området tar lang tid, i tillegg til at de er kostbare. Dermed får gårsdagens manglende satsing direkte følger for morgendagens mulighet til å løse miljøproblemer.

– CO2-rensing hovedverktøy
I forbindelse med framlegget torsdag har DG TREN utarbeidet et kart over hva det vil være mulig å oppnå av utslippsreduksjoner med forskjellig typer teknologi, med vekt på effekt og kostnader.

Av kartet går det fram at Kommisjonen ser et stort potensial i CO2-rensing av kull og gass, noe som er gode nyheter for den norske regjeringens renseplaner på Kårstø og Mongstad.

– Dette er hovedverktøyet vi har for å kunne redusere utslippene. Fossile energikilder kommer til å være viktig i lang tid framover, sier en sentralt plassert kilde i DG TREN til NTB.

Han understreker samtidig at EU har dårlig tid når det gjelder den teknologiutviklingen som behøves hvis målene fra EU-toppmøtet i vår om 20 prosents reduksjon av CO2-utslipp innen 2020 skal kunne overholdes.

– Trenger Norge
I slutten av januar vil EU legge fram nye regler for støtte til demonstrasjonsprosjekter for CO2-rensing, tilsvarende det Norge planlegger på Mongstad.

Det er foreløpig usikkert om reglene vil åpne for statsstøtte på det nivået Norge har lagt opp til, men i DG TREN er man opptatt av å få i gang både det norske prosjektet og et britisk prosjekt for rensing av kullkraft.

– Vi må passe på at de nye reglene passer prosjektene i Norge og Storbritannia, sier kilden til NTB.

Olje- og energidepartementet er for tiden i intens dialog med EFTAs overvåkingsorgan ESA om Mongstad-prosjektet. Det er nemlig usikkert om det kan godkjennes med det gjeldende EØS-regelverket for statsstøtte.