Flere europeiske land er bekymret for svikt i gassleveransene, etter at Russland søndag stoppet gassen til Ukraina. USA kritiserer Russland for å bruke energi som politisk pressmiddel.

NTB

Russland, som i januar for første gang tar over ledelsen for G8-gruppen av verdens åtte mektigste land, ønsker å framstille seg selv som en pålitelig leverandør av olje og gass.

Likevel gikk den russiske gassgiganten Gazprom til det dramatiske skritt å stoppe gassleveransene til nabolandet Ukraina, fordi den tidligere sovjetrepublikken nekter å gå med på en kraftig prisøkning på gassen.

Ba om nye samtaler
Ukrainas president Viktor Jusjtsjenko tok søndag kveld til orde for nye samtaler.

– Jeg vil be Vladimir Putin bringe Gazprom tilbake til forhandlingsbordet, sa Jusjtsjenko til journalister, og la til at Ukraina «aldri har forlatt forhandlingene».

Russland framstiller uenigheten som en ren priskrangel, men Ukraina mener gasskuttet er et forsøk på å undergrave landets regjering, og sier stansen i leveransene også vil begrense forsyningene til andre land i Europa.

Til Europa
Rundt en firedel av Europas gassimport kommer fra Russland, det meste via gassrørledninger som går gjennom Ukraina. Allerede søndag kveld kom det rapporter om reduserte gassleveranser til Polen og Ungarn.

Tysklands største gasselskap, E. ON-Ruhrgas, advarte om mulige problemer dersom striden mellom Russland og Ukraina blir langvarig.

EU-kommisjonen er bekymret og følger situasjonen nøye, men tror fortsatt Russland og Ukraina vil komme fram til en prisavtale, ifølge talskvinnen Mireille Thom.

Hun tror heller ikke det vil bli gassmangel i EU-området på kort sikt, fordi unionen importerer gass fra flere kilder. Energieksperter fra EU-landene møtes 4. januar for å diskutere situasjonen.

USA kritisk
Russlands beslutning om å kutte gassleveransene til Ukraina skaper uheldig usikkerhet på energimarkedet, mener USA.

– Et slikt skritt skaper usikkerhet i energisektoren i regionen og reiser alvorlige spørsmål om bruk av energiforsyninger for å øve politisk press, sier Sean McCormack, pressetalsmann i USAs utenriksdepartement.

Markedspris
Etter at en talsmann for ukrainske Naftogaz lørdag kveld uttalte at partene var blitt enige om en avtale for første kvartal av 2006, sa Gazprom senere på kvelden at ukrainerne hadde nektet å undertegne kontraktstilbudet.

Selskapet kunngjorde senere at gassleveransene ville bli stanset søndag, noe Gazprom i lang tid har truet med.

Ukrainas svar på trusselen var et forslag om å fryse dagens pris inntil det ble forhandlet fram en ny avtale. I tillegg krever ukrainerne leie for bruk av rørledningene gjennom landet.

Ukraina betaler nå 50 dollar per 1.000 kubikkmeter gass, mens Gazprom ønsker å øke prisen til rundt 230 dollar.