Fagforeningen Safe mener Statoil driver med ansvarsfraskrivelse når de ikke griper inn i flere saker hvor varslere ansatt av underleverandører havner i problematiske situasjoner.

I flere tilfeller har fagforeningen Safe sett at verneombud og generelle varslere havner i store problemer på grunn av at de har varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Flere av disse arbeidsplassene er operert av Statoil, som igjen har leid inn totalentreprenører til å ta seg av arbeidet.

– Det er en utvikling med total ansvarsfraskrivelse fra operatørselskapene. Mer og mer ansvar skyves over på entreprenørene ved å inngå kontrakt med en totalleverandør, som igjen leier inn sine underleverandører. Dette strider mot regelverket, hvor operatøren har et hovedansvar for arbeidsmiljøet totalt sett, sier Safe-leder Terje Nustad til Petro.no.

Han mener det hele skyldes at operatørselskapene vil fri seg fra ansvaret, og skyver dette videre på mindre leverandører.

– Vi har hørt om mye rart som skjer i industrien. Det er hevnaksjoner på personer som varsler, arbeidere får beskjed om at de har feil fagforeningstilhørighet for å få opprykk, sier Nustad.

Dette skaper igjen en motvillighet til å varsle om kritikkverdige forhold.

TERJE NUSTAD:Mener Statoil driver med ansvarsfraskrivelse. (Foto: MAGNUS VåGEN BIRKENES)

Vanskelig å bevise
Safe er for tiden i gang med en rettssak hvor et verneombud ansatt hos en underleverandør av Statoil varslet om kritikkverdige forhold, og deretter ble utsatt for omfattende trakassering. Les hele saken om verneombudet her.

– Det blir vanskelig for oss å bevise noe konkret, men vi må prøve å få folk i tale, sier Nustad.

– Er det spesielt hos Statoil, som operatør, dere ser denne tendensen hos?

– Det er ikke samme grad av ansvarsfraskrivelse hos andre operatører. Mye av det kan skyldes at Statoil er såpass store, og har et stort verneapparat som fram til nå har fungert bra. Men med alle kostnadskutt som selskapet er under vil de nå fjerne verneombudstillingene for å spare penger. Vi vet at bemanningen offshore er for lav. Ingen har tid til å drive vernearbeid i arbeidstiden, sier Nustad.

Saksøker Statoil
NRK meldte i går om en tidligere vekter på Mongstad-anlegget som varslet Petroleumstilsynet (Ptil) om fyll og bråk på anlegget, noe som skapte farlige situasjoner på basen. Varsleren mistet jobben i underleverandørselskapet, fordi de mente det var utrygt for henne å jobbe på Mongstad etter å ha blitt truet av fulle arbeidere på anlegget.

Varsleren, Marit Andersen, mener hun har blitt skjøvet ut i kulda på grunn av varslingen, og vil nå saksøke Statoil. Fordi Andersen er ansatt hos en underleverandør stiller hun ifølge lovverket nemlig svakere dersom hun varsler om kritikkverdige forhold.

Ifølge NRK skal det være flere ansatte på Statoil Mongstad som bekrefter Andersens historie, men som er redde for jobben, og ikke tør å stå fram.

Statoil har påseansvar
Norsk regelverk sier at overordnet operatør har et påseansvar for sine underleverandører.

– Statoil har helt klart et påseansvar for arbeidsmiljøet hvor de er operatør, også på Mongstad. Dette er de forpliktet til gjennom regelverket, sier pressetalsperson i Petroleumstilsynet (Ptil), Inger Anda, til Petro.no.

– Er regelverket litt diffust, slik at det blir vanskelig å vite når dette påseansvaret skal utøves?

– Nei, det er ikke diffust. Men et påseansvar betyr ikke at andre selskaper på anlegget ikke må følge regelverket. Likevel har operatøren et krav til å påse at ansvaret blir fulgt opp, sier Anda.

For et par år siden hadde Ptil omfattende møtevirksomhet med Statoil i forbindelse med at det var en del uro blant leverandørene på Mongstad. Anda tror ikke det vil være aktuelt med et nytt tilsyn med påseplikten til operatøren.

– Påseansvaret ligger nesten alltid inne i et tilsyn vi fører på anlegg. Vi har jevnlig oppfølging på Mongstad, sier Anda.

Kjenner seg ikke igjen
Informasjonssjef i Statoil, Morten Eek, sier til Petro.no at selskapet ikke kjenner seg igjen med kritikken som blir rettet av Safe.

– Vi har et ansvar uansett om vi leier inn selskaper, for eksempel gjennom påseplikten. Vi følger alltid våre kontraktører tett, og utøver påseplikten som påkrevd, sier Eek.

– Hva gjør dere med varslingen som er gjort mot kulturen på Mongstad?

– Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at Mongstad har en fyllekultur. Til tider bor det langt over 1.000 arbeidere, primært menn, i brakkeleiren her. å gå fra at det drikkes alkohol til at det er en fyllekultur er vi ikke med på, sier Eek til Petro.no

VARSLER OM FYLLEKULTUR: Marti Andersen varslet om kritikkverdige forhold på Mongstad, og fikk mistet jobben av underleverandør. (Foto:STATOIL)

Gjelder ikke underleverandører
I 2005 ble det innført en ny lov i Norge om varsling som gir arbeidstaker rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Men ifølge lovverket gjelder dette ikke ansatte hos underleverandører.

Partner i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, Geir Kruge, ønsker ikke å kommentere de konkrete tilfellene hvor varslere har havnet i ubehagelige situasjoner direkte, men sier til Petro.no at han ikke ser bort fra at lovverket rundt varsling kan bli endret.

– Ifølge varslingsreglene har arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Det er et spørsmål om en ansatt hos underleverandør kan anses som direkte arbeidstaker. Leverandøren er avhengig av gode relasjoner til kontraktpartner. Jeg ser ikke bort fra at lovverket kan bli endret, med tanke på at ansatte hos underleverandører kan ha en nærmest arbeidstakerlignende rolle, også i virksomhet der det kan være kritikkverdige forhold. Det burde kanskje tilsi varslingsrett for underleverandørers ansatte, for eksempel under langvarige kontraktforhold, sier Kruge.

– Kan det virke som det er gunstig for Statoil å leie inn selskaper for å slippe ansvaret i tilfelle problemer?

– Det blir bare antagelser og påstander i dette tilfellet. Jeg er ikke sikker på problemstillingen i dette konkrete tilfellet, men man skal ikke se bort fra at dette forekommer. Hvis det er begått ulovligheter må en løse dette i fellesskap, eventuelt ved at saken behandles i rettssystemet. Jeg har ikke forutsetning til å mene at det er tilfellet i denne saken, sier Kruge.

En ansatt vil alltid kunne varsle til egen arbeidsgiver, og hvis denne er underleverandør vil det være opp til den ansattes arbeidsgiver å ta det videre.

Ble gitt munnkurv
Det kan vise seg at varslingsfrykten ikke bare er utbredt i underleverandører av Statoil. I dag skriver Dagens Næringsliv om hovedvernombud Owe Ingemann Waltherzøe i Statoil som ble kalt inn på teppet etter å ha varslet om ukultur i Statoil. Waltherzøe skal ha fått en irettesettelse fordi personalavdelingen mener all kommunikasjon med pressen skal gå gjennom Statoils informasjonsavdeling.

Informasjonssjef i Statoil, Gisle Johanson, sier til avisen at Statoil-ledelsen ikke har hatt noe ønske om å kneble hovedvernombudet, men å fortelle ham om viktigheten med at ledelsen blir gjort oppmerksom på problemene.

Denne saken er hentet fra vårt søsternettsted Petro.no .