Publisert 4. februar 2000

Russiske myndigheter sier de har en intensjonsavtale med Norge om kartlegging og produksjon av hydrokarboner i Barentshavet. Norge avviser påstandene.

Gråsonen
– Omstridt betegnelse på område i Barentshavet.
Navnet ble lansert av daværende havrettsminister
Jan Evensen på 1970-tallet.
– Både Russland og Norge gjør krav på området,
men med utgangspunkt i ulike prinsipper. Norge
går ut i fra Midtlinjeprinsippet, et prinsipp som
ifølge Genevekonvensjonen av 1958 fastslås
som normalt ved grensedragning til sjøs.
Russland på sin side gjør krav på området ut
i fra sektorprinsippet fra 1926.
– Fisket i gråsonen reguleres ut i fra
«Gråsoneavtalen», denne fornyes hvert år.
– Området omfatter 175.211 kvadratkilometer.

Det russiske departementet for naturressurser vil blant annet fokusere på produksjon av hydrokarboner i de grenseoverskridende områdene på arktisk, norsk og russisk sokkel, skriver det russiske departementet i en pressemelding.

Avviser samarbeid
I den samme pressemeldingen kommer det frem at også norsk side hadde gitt uttrykk for å ville signere en avtale som omfatter geologi og utforskningen av områdene. Dette avviser det norske olje- og energidepartementet (OED).

Det var etter et møte mellom statssekretær Robin Martin Kåss fra OED og viseminister Sergej Donskoj i naturressursdepartementet i Oslo i forrige uke at pressemeldingen fra det russiske departementet ble sendt ut. Rent konkret nevnes identifisering, studier og utvikling av hydrokarbonressurser, produksjon av hydrokarboner på tvers av grensene mellom norsk og russisk sokkel i Barentshavet, samt arbeid for å verdsette omfanget av ressurser i området.

OMSTRIDT OMRåDE: Gråsonen.

Statssekretær i OED, Robin Martin Kåss synes påstanden om en intensjonsavtale mellom de to landene om kartlegging ikke stemmer med virkeligheten.

– Jeg opplevde møtet med viseministeren som positivt. Vi ble enige om å styrke energidialogen basert på vår intensjonsavtale om dette fra 2002. Det var overhode ikke noe snakk om felles virksomhet, sier Kåss i en uttalelse til Teknisk Ukeblad.

Omstridt område
Barentshavet har lenge vært et kontroversielt område for Norge og Russland, og en endelig deling har ennå ikke blitt avgjort. Det er overlappende krav fra begge parter som gjør at delingen har vært vanskelig. Uenigheten rundt området har ikke blitt mindre som følge av at det finne store fiske- og petroleumsressurser der. Det er hovedsakelig på grunn av de usikre forvaltningsforholdene at det ennå ikke er igangsatt leteboring eller utvinning av olje og gass i Gråsonen. Verken Oljedirektoratet, OED eller Utenriksdepartementet har noe estimat for hvor mye petroleumsressurser som kan finnes i gråsonen. Statoil skal tidligere ha estimert med et tall så høyt som 12 milliarder fat oljeekvivalenter tidligere, men vil i dag ikke si noe om hvor mye olje som kan skjule seg under havbunnen i Gråsonen.

Ingen konkrete avtaler
Selv om det russiske departementet nevner flere områder som er viktig i fremtidig samarbeid mellom de to landene i Barentshavet, er det ikke nevnt konkrete felles leteprosjekter etter olje og gass.

Ifølge den russiske pressemeldingen skal de to departementene underskrive en intensjonsavtale i første halvdel av 2010. Dette bekreftes derimot ikke av OED.

Siste fra forsiden

+

Bruker tre rigger til å bore 59 brønner på Yggdrasil

+

Inngår ny avtale for Transocean Spitsbergen 

+

Enabler har spuddet Venus i Barentshavet

Forlenger kontrakten til Valaris Stavanger

+

Pressemeldingen fra departementet: – Et politisk veiskille for elektrifisering

Bygger ut Bestla for 6,3 milliarder

Database

Energi24 Database gir enkelt og raskt oversikt og innsikt i kommende prosjekter på norsk sokkel.

Gå til Energi24 Database

Full oversikt over letebrønner

Full oversikt over rigger

Full oversikt over feltutbygginger