Fem grunner til å bli klimaoptimist

WWFs generalsekretær Nina Jensen har vakt oppmerksomhet i sommer med sitt budskap om at hun er klimaoptimist. I går snakket hun om sine gode grunner til å se lyst på framtiden i TV2s Sommertid. Her kan du lese kronikken der Jensen forteller om den omfattende fornybare revolusjonen som skjer akkurat nå.

Kronikk: Nina Jensen, generalsekretær WWF

Alvorlige klimanyheter i sommervarmen: I løpet av et drøyt århundre har temperaturen økt med nesten én grad i globalt gjennomsnitt. Breer smelter. Havet blir stadig surere, og stiger med tre millimeter i året. Veldig mange mennesker opplever mer ekstremvær enn før. En fersk rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon forteller om nesten to millioner klimarelaterte dødsfall siden 1970. Likevel er dette sommeren for å bli klimaoptimist. Ikke slik å forstå at vi unngår menneskeskapte klimaendringer. De er i full gang. Men vi skal klare å bremse før det er for sent. Her er fem gode grunner til å lytte til optimistene blant oss:

1. Fornybar energi vokser enormt

Over nesten hele verden satser folk på fornybar energi som aldri før. Investeringene i sol- og vindkraft øker dramatisk. Særlig solenergi blir stadig billigere å produsere. Mer enn hvert fjerde solcellepanel i verden ble montert i 2013 . Prisen på strøm produsert med solceller er nå lavere enn strøm fra andre kilder i minst 79 land . Innen 2020 vil 80 prosent av verdens befolkning leve i områder der strøm fra solenergi er økonomisk konkurransedyktig med strøm fra andre kilder. Sola skinner gratis.

Fortest går det i mange land i sør . Der mangler minst 1,3 milliarder mennesker strøm. De trenger solceller på taket, ikke digre kraftverk drevet med kull, olje eller gass. Indias nye statsminister Narendra Modi sa nylig at landet skal investere så mye i solenergi de neste fem årene, at hvert eneste hjem skal ha minst én lyspære . 400 millioner indere mangler strøm i dag. Snart kan de lade mobiltelefoner og ta et langt skritt nærmere en moderne økonomi.

Det skjer i rikere land også. Kina er blitt verdens største marked for solcellepaneler . Storbritannia ser ut til å kjøre forbi Tyskland som Europas ledende solenerginasjon i løpet av 2014 . I Danmark er vindenergi nå billigere enn kullkraft . Og det er nå flere ladestasjoner for el-biler i USA enn det er filialer av Starbucks eller McDonald’s.

2. Det kommer til å gå enda fortere

Den store veksten i fornybar energi ligner den utviklingen vi har sett når det gjelder datautstyr og mobiltelefoner. Teknologien blir billigere og mer fleksibel år for år. Mer effektive vindmøller og solceller kommer sammen med smartere nett og bedre batterier. Det betyr store forandringer på energimarkedene: Stadig flere forbrukere blir også produsenter , med egne solcellepaneler og andre små produksjonsanlegg. Snart kan vanlige folk eie både el-bilen og strømmen som lader den. Og alle som har opplevd IT-revolusjonen vet at gjennomgripende endringer kan komme fortere enn du kan stave «fasttelefon» eller «korrekturlakk».

3. Store penger har begynt å flytte på seg

Investeringene i fornybar energi i verden ble mer enn femdoblet fra 2004 til 2012 . Og da måler vi i penger. I den samme perioden har mange typer fornybar energi blitt mye mer effektive, slik at man får mer energi ut av hver investerte krone, dollar eller yuan.

Aksjekursene forteller én del av historien. De som satte pengene sine i selskapene på Bloombergs solenergi-indeks for New York-børsen i fjor sommer, kunne hente ut 36 prosent fortjeneste ett år senere .

En annen del av historien handler om å trekke sparepengene til fond, universiteter og andre institusjoner ut av fossile bransjer, og plassere dem i fornybar energi i stedet. Her i landet kjenner vi argumentene fra debatten om Statens Pensjonsfond Utland, eller oljefondet . Den mest framstående talsmannen for denne tankegangen, president Barack Obama, sa det slik på forsommeren: « Investér i det som hjelper. Trekk investeringene fra det som skader. » Bevegelsen er i gang.

4. Gode politiske nyheter

President Obama har også bidratt til ny optimisme foran klimatoppmøtet i Paris 2015. I vår skjerpet han klimapolitikken særlig overfor kullindustrien. Det har fungert. 60 prosent av amerikanerne sier i en fersk meningsmåling at de er tilhengere av en pris på karbonutslipp , hvis pengene går til fornybar energi. Samtidig har Kina sendt signaler om at utslippsveksten snart vil snu . USA og Kina er verdens største utslippsnasjoner og har i år inngått flere mindre klimaavtaler seg imellom. Jo strengere klimapolitikk disse to går inn for, jo større sjanser for avgjørende framskritt i Paris.

Offensiv nasjonal klimapolitikk i flest mulig land er nøkkelen til internasjonale framganger. Da FNs Kyotoavtale ble vedtatt i 1997, hadde 66 av de viktigste utslippslandene vedtatt til sammen 47 lover med hensikt å få ned utslippene av klimagasser. Ved utgangen av 2013 hadde antallet tilsvarende lover økt til 487 i disse landene .

Også Norge kan få klimalov! Etter 25 år med pruting på nasjonale utslippsmål skal Norge utrede en lov som gjør utslippsmålene juridisk bindende. Fem av åtte stortingspartier har allerede sagt ja . Debatten begynner for alvor til høsten, med åpen høringsrunde i regi av klimaminister Tine Sundtoft.

5. Målet er innen rekkevidde

Den fornybare revolusjonen er ingen byrde. Den skaper massevis av arbeidsplasser og økonomiske muligheter – i tillegg til renere luft og mer stabilt klima. Målet er ikke bare innen rekkevidde. For de aller fleste av oss kommer det til å lønne seg at vi når det.

« Det kan bli overraskende billig å redde skinnet vårt », som det anerkjente magasinet New Scientist skrev i sommer. For å nå togradersmålet trengs en seksdobling av investeringene i fornybar energi, fra rundt 200 milliarder dollar til 1200 milliarder dollar i året. Det er mye, men langt fra umulig. Vi kommer langt bare ved å kutte subsidier til fossil energi. De er på rundt 500 milliarder dollar i året, størsteparten i fattige land. Billigere og mer tilgjengelig fornybar energi vil gjøre det lettere for landenes regjeringer å kutte fossilsubsidiene. Marokko gjorde det nå i år . Det er bare et spørsmål om tid før flere følger etter.

Kort sagt: På tide å legge pessimismen i en skuff. Det er nemlig ikke bare klimaet som forandrer seg. Vi mennesker forandrer oss, vi også.