Neste år vil mer enn halvparten av verdens befolkning bo i byer. Til sammen vil 3,3 milliarder mennesker da leve sitt daglige liv i byområder, og innen 2030 vil dette tallet trolig øke til nesten fem milliarder, spår FN.

NTB

Mange av bysamfunnene som må takle veksten, er svært fattige. Disse samfunnenes og deres innbyggeres framtid avhenger av beslutninger som tas allerede nå, heter det i rapporten «Verdens befolkningstilstand 2007» fra FNs befolkningsfond UNFPA.

– De fleste storbyer sliter allerede med å møte dagens behov. De er helt uforberedt på det enorme omfanget av den framtidige veksten og av de følger denne vil få, og de må få verdenssamfunnets hjelp til å forberede seg, fastslår forfatterne av rapporten.

Positivt
– Urbaniseringen, der byene overtar en stadig større del av den samlede befolkningen, er ikke til å unngå, men kan også ha positive sider. Ikke noe industrisamfunn har noen gang oppnådd betydelig økonomisk vekst uten urbanisering, heter det videre.

– Byene fører til en konsentrasjon av fattigdommen, men de utgjør samtidig fattige menneskers beste håp om en bedre framtid. Byer skaper miljøproblemer, men de kan også skape løsninger, framholder UNFPAs fagfolk.

De mener «en uhemmet byvekst» er en større trussel enn en planlagt konsentrasjon av store befolkningsmengder i planmessig utbygde storbyer. Men framfor alt oppveier fordelene ved urbanisering alle tenkelige ulemper, understrekes det i UNFPA-rapporten.

Utfordring
– Utfordringen ligger i å utnytte mulighetene. De ansvarlige politikerne bør godta at fattige mennesker har rett til å bo i byer, avstå fra forsøk på å overtale mennesker til ikke å flytte til byene og på å forhindre byvekst, blir det framholdt.

FNs befolkningsfond understreker at mens befolkningen i alle slags byer vil vokse i tiden framover, er det ikke de aller største byene som får den største veksten. Den kommer trolig snarere i små og mellomstore byer.

Byenes vekst blir etter alt å dømme den største enkeltfaktor i befolkningsutviklingen i det 21. århundre. Men for å utnytte de positive sidene, nytter det ikke bare å reagere på utviklingen i ettertid, den må analyseres og møtes med forberedende tiltak, fastslår UNFPA.