Innsamlingen av seismikk i Lofoten og Vesterålen er i gang igjen – kraftig forsinket. Nå forbereder oljedirektør Bente Nyland seg på at alle kunnskapshullene i forvaltningsplanen kanskje ikke blir tettet.
(Foto: PGS)
Olje eller fisk?
|
Av Øyvind Midttun
– Vi vet ikke så veldig mye om ressurspotensialet i disse områdene. Vi har et datagrunnlag som gjør at vi kan foreta et grovt estimat. Men det betyr også at vi har en veldig stor usikkerhet – fra veldig mye olje og gass til ingenting. Det gjelder alle de områdene som nå er lukket for petroleumsvirksomhet. Den eneste måten å finne ut hva som egentlig er der, er å samle inn seismikk og bore brønner, sier oljedirektør Bente Nyland til Petro.no.
Sommerens seismikktokt skal gi mer innsikt i hva som skjuler seg under havbunnen i Lofoten og Vesterålen.
Og det gjelder å få mest mulig viten på plass før politikerne slipper til.
Til nå er det bevilget 210 millioner kroner til ODs seismikkinnsamling. 70 millioner ble gitt i fjor, i år lød bevilgningen på det dobbelte; 140 millioner.
Det er ikke bare Bente Nyland og OD som har store forventninger til disse områdene. Oljeselskapene står i kø for å slippe til, og har i en årrekke kjempet for at havstykket utenfor Lofoten og Vesterålen – på sokkelkartet: Nordland VII og Troms II – skal åpnes for letevirksomhet.
Åpning eller fortsatt forbud blir opp til politikerne å avgjøre, når Stortinget i 2010 skal vurdere forvaltningsplanen for Lofoten og havområdene utenfor Barentshavet.
Men seismikkinnsamlingen er forsinket. Dermed sliter Oljedirektoratet å fylle de såkalte kunnskapshullene i forvaltningsplanen.
I fjor rakk direktoratet bare å samle inn tre uker med 2D-seismikk. Og nå er også årets innsamling av 3D-seismikk blitt kraftig forsinket. Opprinnelig skulle PGS-eide «Atlantic Explorer» skutt de første lydbølgene 15. juni. Først denne uken gikk starten.
Sluttdato for årets innsamling er uansett 31. juli. Etter det skal fiskerinæringen og turistindustrien ha Lofoten for seg selv.
Tidsplanen sprekker. Hva skjer da med kunnskapshullene som må tettes i forvaltningsplanen?
– Med det datagrunnlaget vi nå får samlet inn klarer vi å komme ett steg nærmere, men vi vil fortsatt stå med en del ubesvarte spørsmål. Det må i så fall adresseres i forvaltningsplanen. Det vi håper er at vi får så gode data at vi kan snevre inn usikkerhetsspennet og kanskje også peke ut områder som er mer attraktive enn andre, sier Nyland.
– Men vi risikerer dermed at Stortinget fatter beslutninger på et for tynt grunnlag. Kan alternativet være at behandlingen av forvaltningsplanen bli utsatt?
– Utfallet er ikke opp til meg å forskuttere. Det får andre vurdere. Vi får bare levere det vi har til dags dato, sier Bente Nyland.
Sesimikkinnsamlingen fortsetter sommeren 2009 – dersom Stortinget bevilger penger til det.