Første søknad levert – vil sikre seg en flying start på Utsira Nord
Glenn Stangeland
5. mai 2021
Illustrasjon fra søknad: Dr. Techn. Olav Olsen
Første søknad levert – vil sikre seg en flying start på Utsira Nord
Glenn Stangeland
5. mai 2021

Muligheten for å søke konsesjon i den aller første tildelingsrunden for havvind på norsk sokkel åpnet 1. januar.

Så langt har de fleste interessentene valgt å vente på veilederen som er varslet fra Olje- og energidepartementet, men nå har i hvert fall én aktør kastet seg inn i leken.

Selskapet som har levert det som trolig er den første søknaden er Kvitebjørn Havvind AS.

– Vi hadde i likhet, med de fleste andre, lyst til å vente på veilederen, men da den ikke kom før nyttår og ei heller i 1. kvartal, så ønsket vi å få fart på prosessen, sier Karsten Aubert, styreleder i både Kvitebjørn Havvind og eierselskapet Daimyo. 

OED vil  ikke bekrefte at Kvitebjørn er den første søkeren, men sier at selskapet er «blant de første som har meldt interesse». Dokumenter Energi24 har fått innsyn i, viser at NVOI Securities har søkt om areal i Utsira Nord, men da til en annen teknisk løsningen enn havvind. 

– Mulig oppstart i 2026/2027

Og alt tyder på at selskapet har ambisjoner om å holde tempoet oppe.

Karsten Aubert

«For å komme raskt i gang, har Kvitebjørn valgt en fasedelt utbyggingsplan og en teknologi for møller og understell som er kommet så langt at den vil bli utprøvd i nær framtid», skriver selskapet i søknadsdokumentene som Energi24 har fått innsyn i.

NVE har uttalt at det trolig ikke vil bli realisert noen store havvindprosjekter i Norge innen 2030, men Kvitebjørn mener første fase, som består av fem turbiner, vil kunne ha oppstart i 2026/27.

– Vi legger opp til en faset utbygging i Utsira Nord. Det sørger for en raskere realisering og er også tilpasset muligheten for å ta imot strømmen på land. Vi tror nemlig at avsetning av strøm er største utfordring for Utsira Nord, men våre planer er drøftet med tanke på samordning med Haugaland Kraft Nett og deres arbeidet med å øke kapasiteten, sier Aubert. 

Dr. Techn. Olav Olsen

Totalt sett planlegges det for etableringen av 28 turbiner. Hver turbin kan produsere hele 14-15 MW, så total strømproduksjon vil kunne bli opp mot 420 MW, ifølge selskapet. Til sammenlikning har Hywind Tampen 11 turbiner med kapasitet på 8 MW og samlet effekt på 88 MW.

Illustrasjon fra Kvitebjørn Havvind sin søknad.

Flytekonstruksjonen som planlegges brukt er utviklet av Dr. Techn. Olav Olsen og skal fra 2022 gjennomgå siste fase av teknologiutviklingen før den er klar for sertifisering for fullskala demonstrasjon.

«I denne testfasen skal flyteren utprøves med en 11 MW turbin, og erfaringene fra dette vil kunne overføres til bruk på 15 MW turbiner. Per i dag finnes det ingen flytende turbiner på denne størrelsen.»

Kvitebjørn har ikke ambisjoner om å utvikle egen teknologi, men i stedet kjøpe utstyr og tjenester i leverandørmarkedet.

– Vi har valgt å samarbeide med Dr. Techn. Olav Olsen, fordi vi mener dette er teknologien som er kommet lengst og som vil være mest egnet for turbiner med kapasitet på 14-15 megawatt. Selve turbinene vil bli kjøpt hos én av de etablerte internasjonale aktørene. I utviklingen av flytende havvind, er det langt på vei flyteelementet som er nybrottsarbeidet.

2,6 milliarder for første fase

Kostnadene for første fase, med 5 vindturbiner á 14-15 MW og forbindelse til Utsira, anslås til om lag 2,6 milliarder kroner. Trinn 2, med fem turbiner, har en kostnad på rundt 2 milliarder kroner. Trinn 3 og 4, med til sammen 18 turbiner, har per i dag kostnadsanslag på cirka 7,2 milliarder kroner.

Kvitebjørn ønsker ikke å fastsette hvor mye subsidier som trengs for å få prosjekt realisert, men sier at behovet er «mindre enn 32,5 millioner kroner per MW», som er det Equinor og partnerne i Hywind Tampen, fortsatt ifølge Kvitebjørn, har fått fra Enova og NOX-fondet.

Fjernvarme og gjenvinning

Kvitebjørn er ingen nykommer innen energiproduksjon. Kvitebjørn Varme AS i Tromsø leverer vannbåren varme og varmt tappevann til blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge, Tinghuset, Universitet i Tromsø, idrettshallene i Tromsø, barnehager, skoler og en rekke boligområder i byen.

Selskapet eier også 50 prosent i Salten Energigjenvinning AS der man, sammen med Elkem, sørger for energigjenvinning fra smelteverket.

Eierselskapet Daimyo har også eierinteresser i miljøteknologi, fiskeoppdrett og eiendom.

– Kvitebjørn har lang historikk innen fornybar energi, der hovedfokus har vært å realisere prosjekter som har stoppet opp eller fått problemer. Innenfor flytende havvind ser vi et behov for nye ideer og innfallsvinkler, og det vil vi bidra med, sier Aubert. 

Synergier med NOAKA?

Få dager etter at Kvitebjørn leverte sin søknad, ble også planene om elektrifisering av NOAKA-utbyggingen offentliggjort. Aubert håper det er mulig å finne synergier.

– Dersom vi kan unngå å ta strøm inn til land og ut på sokkelen igjen, så vil dette styrke økonomien i både vår havvindsatsing og NOAKA-prosjektet.

– Hvor mye kapital har dere satt av til utviklingen av havvind på norsk sokkel?

– Kvitebjørn Havvind AS har som mål å bli en betydelig aktør innen utvikling og bygging av havvind i Norge, og ønsker å bidra til at Norge etter hvert får en god posisjon i et globalt vindkraftmarked. Hvis vi får lisens for arealet vi har søkt om på Utsira Nord, vil vi organisere dette som et partnerskap på samme måte som det normalt skjer med oljelisensene. Målet er å sitte med rundt 20 prosent.