Så lys blir fremtiden i nord. (Foto: Lars Taraldsen)

– Oppgavene står virkelig i kø! Med det utsagnet startet Lars Eirik Nicolaisen, Prosjektleder Rystad Energy si presentasjon på Nordområdekonferansen i Harstad i dag. Under tittelen «Den samlede petroleumsvirksomheten i et ti-års perspektiv, nasjonalt og regionalt – oppgavene står i kø, også i nord!» presenterte en mer komplett oversikt over investeringsnivåer i nordområdene de kommende årene.

Halvparten fra nord
Nicolaisen innledet med å gi en oversikt over leting og produksjon på norsk sokkel. Tallene fra Rystad U-cube viser at Nordsjøen i årene som kommer vil produsere mest, men at Barentshavet og Norskehavet kommer. Veksten vil bli størst i nord, så i 2050 vil halvparten komme fra Nordsjøen; den andre halvparten fra nord.

– 2012 ser ut til å bli like bra leteår som 2009. Vi finner nok til å stagnere produksjonsfallet, og fram mot 2020 skal vi øke produksjonen. Det betyr at vi kommer til å være blant de topp tre offshoreprodusentene i verden i 2020, sa han.

På den tiden vil halvparten av produksjonen på norsk sokkel komme fra felt som produserer i dag, og halvparten fra funn – både eksisterende og kommende. Det bildet vil naturlig nok gi en kraftig vekst i utbygging, og Rystad Energy mener subsea og subsea-tie backs kommer til å vokse mest.

– Men også stålplattformene kommer, sa Nicolaisen.

– I dag står disse for 18 prosent av produksjonen på sokkelen, men vil står for 21 prosent i 2020.

Vil mangle byggekapasitet
Totalt vil det i år bli brukt rundt 275 milliarder (Mrd) på norsk sokkel, men dette vokser til 400 mrd i 2020.

– Dette er et kjempebilde, og oppgavene står i kø, sa Nicolaisen.

Han la fram prognoser som viser at dagens 81 overflateinstallasjoner (plattformer/FPSOer/andre flytere) skal bli 88 i 2017, hvorav 15 er nye. Samtidig skal 7 fjernes. I tillegg kommer Johans Sverdrup og Skrugard/Havis.

– Ser man hva dette betyr i produsert topside-vekt, som EPC-kontraktørene liker å å regne i, ser man det skal installeres i overkant av 40k tonn per år. Bare to aktører i Norge, Aibel og Kværner, er i dette markedet, så det sier seg selv vi ikke har kapasitet til å ta alt dette, og mye må gå til utlandet.

166-300 letebrønner i nord før 2020
Legges creamingkurver til grunn, skal mellom 500 og 900 letebrønner bores i Norskehavet Nord og Barentshavet fram mot 2020, viste Rystads tall.

– Statoil sier de skal finne to milliarder fat før 2020, da må en tredel av de 5-900 brønnene bores før 2020, sa Nicolaisen. Dette betyr at mellom 166 og 300 letebrønner skal bores i nord de neste åte årene.

– Og rigger blir ikke flaskehalsen. Det vil komme 4-5 rigger til sokkelen hvert år i årene framover, så vi vil ha 49 rigger i 2015. Spørsmålet blir om vi klarer å ha nok personell til å drifte dem.

Fasit viser at 35 letebrønner er boret hittil i år, og at vi vil ende på 42, en mer enn i fjor.

Drypper på nordnorske klokkere
Boringen i Barentshavet har så langt vært kampanjebasert og riggene har hatt tid å gå sør for vedlikehold. Dette vil endre seg, tror Nicolaisen, grunnet et jevnt høyere aktivitetsnivå på grunn av utviklingsboring på Goliat og Skrugard/Havis.

– Det finnes også masse leteagendaer i Barentshavet nå. Men hvem kan levere tjenester mot dette? Ser man geografisk på det kan både Tromsø og Hammerfest levere til Skrugard/Havis, mens Kirkenes ligger best an for å tjene delelinjeområdet i øst.

Nicolaisen mener investeringsnivået i Barentshavet skal vokse til ca 40 mrd i 2020.

– Ikke alt av dette kan leveres regionalt., advarer han, men tror rundt 25 prosent kan leveres regionalt.