Ifølge en ny rapport fra anerkjente Douglas-Westwood kommer det på verdensbasis til å bli brukt 380 milliarder dollar, eller vannvittige 1.900 milliarder kroner, på å bore offshorebrønner i perioden 2008 til 2012.

Alt blir dyrere, både rigger, ingeniører og råvarer. I løpet av de neste fem årene skal det bores 20.000 nye brønner på verdensbasis. Det koster 1.900 milliarder kroner, melder Douglas-Westwood. Foto: APACHE

Analyseselskapets rapport, «The World Offshore Drilling Spend Forecast 2008-2012», tar for seg alle potensielle og reelle prosjekter i alle land og regioner som har offshoreaktivitet. årets rapport viser en enorm utgiftsvekst på borefronten.

Mens boreaktiviteten de neste fem årene får en samlet prislapp på 380 milliarder dollar, har den samlede boreaktiviteten de siste fem årene hatt en prislapp på mer beskjedne 240 milliarder dollar, eller 1.200 milliarder kroner. økningen er på rundt 60 prosent. Går man dypere inn i materien, kan man lese at det globale boremarkedet vil være verdt mer enn 80 milliarder dollar. Det betyr at markedet har doblet seg i verdi siden 2003.

Data samlet sammen av Energyfiles viser at det i løpet av de siste fem årene har blitt boret nesten 18.000 offshorebrønner på verdensbasis.

20.000 nye brønner
– Framtidsutsiktene for de neste fem årene viser en generelt stabil utvikling, men det vil toppe seg i 2010 og falle litt i 2011, før det til slutt stabiliserer seg på litt over 20.000 (brønner red.anm.) for perioden – noe som er en økning på 13 prosent, sier forfatter Dr. Michael R. Smith i Energyfiles i en pressemelding.

– Asia ser nå den høyeste aktiviteten, etterfulgt av Nord-Amerika og Vest-Europa. Det er ventet at disse områdene vil fortsette å se høyere aktivitetsnivå når det gjelder boring, selv om snittnummeret av nye brønner vil falle betraktelig offshore Vest-Europa, legger han til.

årsakene til den rivende kostnadsutviklingen er mange. Oljeprisene har økt med firegangen i løpet av de siste fem årene, riggene utnyttes nærmest 100 prosent av tiden og de høyeste dagratene har økt fra 255.000 dollar til over 600.000 dollar for den siste generasjonen dypvannsrigger.

Aktiviteten på dypt vann øker. Brasil er et av landene som har enorme rikdommer å høste på langt, langt nede.

Dypt vann øker
Dypvannsaktiviteten må også ta sin del av skylden. Kostnadsestimater for 2007 viser at det ble brukt nær 50 milliarder dollar, eller 250 milliarder kroner, på boreaktivitet på grunt vann, mens det på dypt vann ble brukt 18 milliarder dollar, eller 90 milliarder kroner.

Går man fram til 2012 vil man se at utgiftene til boring på dypt vann har økt med 40 prosent, mens utgiftene på grunt vann bare har økt med seks prosent. Sagt på en annen måte står boring på grunt vann for 75 prosent av boreaktiviteten i 2007, mens dypt vann da står for 25 prosent av utgiftene. I 2012 vil dypt vann ha økt til 32 prosent av utgiftene, mens grunt vann vil synke til 68 prosent.

Men hvor går pengene? Douglas-Westwoods tall sier at 36 prosent av potten går med til riggkontraktørene. Litt over 20 prosent er øremerket support og seks prosent til geoviten. Resten går til ingeniørsektoren.