Framtidens informasjonshub for Arktis

– Drivkreftene bak er den økte aktiviteten i nordområdene, sier avtroppende prosjektleder i BarentsWatch, Frode Kjersem.

BarentsWatch (BW) er et informasjons- og overvåkningssystem som ble etablert som prosjekt i oktober 2010. Halvannet år senere lanserte man de første tjenestene i den nye, åpne informasjonsportalen.

– Portalen består av en åpen del, som alle med interesse for denne type informasjon bil ha tilgang til, og en lukket del som vil benyttes av slik som politi, tollmyndigheter, Kystvakt og redningstjeneste, forklarer Kjersem til Petromagasinet.

Brukerstyrt portal
– Det bærende prinsippet i arbeidet med å utvikle tjenester for den åpne delen er at utviklingen skal være brukerstyrt, sier han.

-Dette skal sikre at tjenestene som utvikles er noe brukerne har en faktisk nytteverdi av. Videre forteller han at det er satt opp et brukerpanel for den åpne delen, hvor syv forskjellige organisasjoner er representert, inkludert både maritim- og olje- og gassnæring.

– Olje- og gass er per i dag representert ved NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskaper).

For lukkede tjenester er det etablert samarbeidsfora der etatene med et operativt ansvar deltar i arbeidet med å definere hvilke tjenester de har behov for.

Arkitekter
Kjernevirksomheten for BarentsWatch-organisasjonen har vært å bygge en teknisk plattform for innsamling, samordning og presentasjon av informasjon om klimatiske forhold, havstrømmer, skips- og lufttrafikk, petroleumsvirksomhet, fiskerier og annen aktivitet i havområdene i Barentsregionen. Prosjektet har vært finansiert over statsbudsjettet.

– Ved lanseringen var data fra syv etater implementert, men på sikt vil alle de involverte levere data og tjenester til BarentsWatch, sier Kjersem, og understreker at organisasjonen er arkitektene som designer strukturen på portalen, og bestiller løsningene og informasjonen. Man står ikke selv for den tekniske utviklingen.

Selv er han også på vei fra informasjonsbestillernes til informasjonsleverandørenes og –brukeres rekker, da han i juni går tilbake til sin vanlige stilling som regiondirektør for Troms og Finnmark i Kystverket.

Verktøy for brukerne
BarentsWatch har lagt mye arbeid i standardisering av karttjenester, blant annet over iskanten. Dette har gjort det mulig for Hovedredningssentralen å bruke portalens iskart i sitt eget fagsystem.

Samtidig har Oljeindustrien og fiskerinæringen har fått et felles verktøy for å kunne få oversikt og finne mulige interessekonflikter i planleggingen av seismisk aktivitet og fiske.

I tillegg er første delen av det som skal bli en nasjonal havneoversikt lansert.

– Et flertallet av de norske havnene bidrar inn i dette arbeidet, i samarbeid med Kystverket. Foreløpig er alle norske stamnetthavner inkludert. Stadig nye havner legges til, sier Kjersem. Videre forteller han at det også jobbes med å implementere cargomanifest i systemet, både til hjelp for Tollvesenet når en last skal spores, men også for Redningssentral og Kystverk i tilfelle ulykken er ute.

– Da kan man med et tastetrykk vite hva slags last det forulykkede fartøyet føret, og forberede seg deretter, sier han.

BarentsWatch er for øvrig i dialog med næringene i området om en kommersialisering av tjenestene de har å by på, og prosjektet har også vakt interesse internasjonalt.

Første varslingstjeneste for polare lavtrykk
Portalen har også en annen sikkerhetsfunksjon: Den 24.oktober 2012 ble Norges aller første varsel (basert på ny metode) om polart lavtrykk gitt på barentswatch.no.

– Meteorologisk Institutt mente de hadde de data som skulle til for å forutsi polare lavtrykk, forteller Kjersem.

– Vi finansierte den tekniske løsningen for samordning og bearbeiding av disse, og systemet er nå under utprøving. Dette første varselet bidro til at Hovedredningssentralen (HRS) hadde bedre grunnlag for å planlegge og gjennomføre berging av et skip i nærheten av Bjørnøya. I tillegg fikk jeg telefon fra en pilot i Norwegian som planla en rute, og han kunne på grunnlag av varselet legge turen rundt lavtrykket, og dermed turen på en tryggere måte.

145 og økende
Andre effekter av BarentsWatch og de kart og statistikker som de har gjort tilgjengelige og brukbare, er at man kan bedre kan forutsi drivretning på eventuelt oljesøl, eller algeoppblomstringer som gjør at for eksempel oppdrettsanlegg må flyttes.

Til sammen hadde portalen ved utgangen av 2012 gjort tilgjengelig 145 ulike tjenester, men stadig nye utvikles og kommer til. Også de første tjenestene i den lukkede delen ble lansert i 2012. Tjenesten deler informasjon fra Kystverkets skipsrapporteringssystem SafeSeaNet til HRS operative system SARA (Search And Rescue Application), hvilket gjør dem i stand til å skaffe seg et utvidet situasjonsbilde raskt.

Den andre lukkede tjenesten kalles «Fartøy av interesse», og er et sensor- eller rapporteringssystem som identifiserer skip, kobler dette mot registre hos samarbeidende parter og får oppdatert informasjon dersom fartøyet har spesielle merknader fra noen av etatene. ”Koblingen kan gi automatisk varsel til respektive etater for økt samarbeid og oversikt,” heter det i nøytralt etatsspråk, men dette er åpenbart et verdifullt verktøy for politi- og tollvesen. Og mer kommer.

– Dette er et levende prosjekt, ikke et historisk arkiv, sier Kjersem.