Fremskrittspartiet mener at det er lettere å akseptere kostnadsoverskridelser fra en bransje som ellers tilfører så mye penger til staten.

Noen få prosjekter på norsk sokkel sprekker så kraftig at man kommer opp i omkring 50 milliarder kroner på overskridelser. Dette er overskridelser der staten i stor grad blir sittende igjen med regningen.

Store overskridelser
Av forskjellige prosjekter som kan nevnes, finner vi Skarv -utbyggingen til BP som blir over 11 milliarder dyrere enn antatt ved innlevering av Plan for utbygging og drift (PUD). Statoils åsgard kompresjon ligger 2 milliarder kroner over PUD-estimat. Talismans Yme-prosjekt øker med over 188,4 prosent, fra 4,9 milliarder til 14,1 milliarder kroner. Også videreutviklingen på BPs Valhall koster dyrt, med totale overskridelser på over 21 milliarder kroner.

Men samtidig som enkelte prosjekter overskrider stort, holdes andre prosjekter både på og under PUD-estimat. Gudrun-prosjektet er ett prosjektene som ikke overskrider.

LES OGSå:

Store overskridelser på nordnorske prosjekter

Yme øker mest

Vanskelig å forsvare andre steder
Fremskrittspartiets Per Willy Amundsen mener det er vanskelig å gå inn på generelle forklaringer på hvorfor det er som det har blitt, men tror ikke man hadde sluppet like lett unna i andre områder enn petroleumsbransjen.

– Jeg vil tro at det i hvert enkelt prosjekt er særegne grunner til at kostnadsutviklingen blir som den blir. Men jeg tror nok det hadde vært vanskeligere å forsvare lignende kostnadsoverskridelser i andre sektorer enn denne. Inntekten til staten og til de forskjellige aktørene er så mye større her enn andre steder, sier han til Petro Media News.

På spørsmål om operatørene for prosjekter som overskrider budsjettene kraftig burde få represalier, er han usikker.

– Operatørene har ingenting å tjene på at kostnadene løper løpsk, og jeg tror ingen aksepterer en sånn utvikling vi har sett i det siste. Den er bekymringsverdig, sier han.

Amundsen mener at dersom utviklingen fortsetter med store kostnadsoverskridelser, så må man vurdere å gjøre noe.

– Det kan være at vi tar for lett på dette. Dersom dette utvikles videre, må vi kanskje gjøre noe. Samtidig er dette et ansvar alle må være med på å ta, sier han.

For høyt lønnsnivå
Selv mener han at det viktigste staten kan gjøre, er å motvirke kostnads- og prispress på norsk sokkel.

– Dette er utfordrende, og jeg vil helst ikke ha noen politisk mening om lønninger i oljebransjen. Men jeg registrerer at vi har et mye høyere kostnadsnivå her, enn hos våre naboer i Storbritannia. Når det er sagt, er jeg veldig opptatt av å få frem hvor uheldig det er å koble økt aktivitet på sokkelen i fremtiden, og lønnspresset. Dette har ingenting med hverandre å gjøre. Ja, det er åpenbart at det er prispress i petroleumssektoren. Men det er ikke noe gyldig argument å forsøke å hindre aktivitet i for eksempel Lofoten og Barentshavet. Vi får høre at vi ikke må gjøre ditt, og ikke gjøre datt, men det er det reneste svada. Det er 10-15 år frem i tid, og det har ingenting med dagens lønnsnivå og lønnspresset å gjøre, sier han.