Frossen metan er i ferd med å smelte i havet utenfor Sibir. Frigjøres metanet til atmosfæren får vi en enorm klimabombe, frykter klimaforsker.

NTB

Metan er regnet som verdens kraftigste klimagass med en styrke som er 20 til 23 ganger så kraftig som karbondioksid.

Russiske polarforskere har nå funnet alarmerende tegn på at frossen metan, lagret i gasshydrater på 200 meters dyp i Laptevhavet utenfor Sibir, er i ferd med å smelte, skriver Adresseavisen.

Målinger som ble presentert på en vitenskapelig kongress i Wien sist uke, viser urovekkende høye mengder metan både i havvannet og i luften. Havvannet skal være «overmettet» av kraftig metan og i lufta er det målt klimagassmengder fem ganger over det normale. De høye metanverdiene er målt helt opp i 1.800 meters høyde.

Skrekkscenario
– Dette er et skrekkscenario. Dersom store mengder metan strømmer ut i atmosfæren, vil det føre til høyere temperaturer og enda større utslipp, sier forskningsdirektør Knut Alfsen ved Cicero senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo til avisen.

Han kjenner ikke til de nye russiske undersøkelsene selv, men sier at det har vært kjent lenge at det finnes enorme mengder frossen metan i tundraen og i havbunnen.

Så mye som 540 milliarder tonn gasshydrater kan være lagret på kontinentalsokkelen i Laptevhavet. Smelter dette vil konsentrasjonen av metan i atmosfæren bli tolvdoblet, temperaturen stige dramatisk og klimaet vil løpe løpsk.

– Det som er særlig alarmerende med metangass er at utslippene kan føre til en forsterkende kjedereaksjon. Det er umulig å finne metoder som kan hindre metangassen i å smelte, og det er også helt utenkelig å kunne fange den før den slipper ut i atmosfæren, sier Alfsen.

Selv om han synes metansmeltingen er skremmende, understreker Alfsen at den russiske undersøkelsen foreløpig er den eneste som har kartlagt tegn på metansmelting.

Tsunami
Han forteller at det finnes teorier om at ustabile gasshydrater, slik det vi nå ser i Sibir, utløste et enormt ras i havet utenfor kysten av Trøndelag for om lag 8.000 år siden. Det var oppvarmingen av havet etter siste istid som gjorde gasshydratene utstabile.

– Da sokkelen først begynte å rase ut, fulgte derfor disse ustabile områdene med i Storegga-raset, sier Knut Alfsen.

Sokkelen raste ut i en lengde på 300 kilometer og utløste en tsunami på ti til tolv meters høyde. Den gigantiske flodbølgen rammet hele kysten fra Jæren til Troms.