Militærøvelser, politikerbesøk, flaggplanting og forskningsekspedisjoner. Plutselig blåser det like friskt i debatten om nordområdene som i selve Arktis. Og kappløpet har så vidt begynt.

NTB

Kart: Oljedirektoratet

Mange latterliggjorde Russlands flaggplanting under nordpolpunktet, men faktum er at interessen for de arktiske områdene eksploderte etter PR-stuntet.

Neste uke får utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) selskap av sin tyske kollega Frank-Walter Steinmeier under en reise til Tromsø og Svalbard. Det er andre gang på et drøyt år Steinmeier besøker Nord-Norge.

Nordområdene er en nøkkelsatsing for Norges regjering, men den russiske flaggplantingen ser også ut til å ha fått andre land som har interesser i det høye nord, til å bråvåkne:

* Canadas statsminister Stephen Harper reiste på et tre dagers besøk til Arktis. Han kunngjorde også nye, store investeringer i de arktiske områdene av landet. Like etter satte Canada i verk tidenes største militærøvelse i Arktis.

* Under NAFTA-toppmøtet denne uken understreket Harper at Canada gjør krav på Nordvestpassasjen gjennom Arktis. USA hevder på sin side passasjen er internasjonalt farvann.

* Danmark fastslo at landet vil bruke 20 millioner kroner hvert år fra 2004 til 2010 for å samle beviser for at landet har krav på en del av kaka i Arktis. Midt i august la en dansk-svensk ekspedisjon i vei mot området.

* USA bruker i august seks millioner kroner på å sende en gruppe forskere til Arktis for å gjøre undersøkelser.

Tetduo
Men hittil er det Norge og Russland som i størst grad har rettet fokus mot de arktiske områdene. Russland fremsatte allerede i 2001 sine territorialkrav, mens Norge gjorde det samme i fjor. Fra norsk side påpekes det at Russland så langt har fulgt reglene som gjelder for å hevde sin råderett.

Norske myndigheter sier problematikken rundt nordområdene er så omfattende at det ikke nytter å krangle ut fra nasjonale interesser og hensyn. Norge er opptatt av at de reguleringsmekanismene som finnes, skal bli brukt til å avgjøre eventuelle overlappende krav.

FNs havrettskonvensjon fra 1982 fastsetter hvilke rettigheter som gjelder for å sikre seg råderett over havområder. Både Canada og Danmark har ennå noen år på seg til å fremsette sine krav, mens USA ennå ikke har sluttet seg til konvensjonen.

Strid om fjellkjede
Det er allerede en rekke overlappende krav i nordområdene. Russland og Norge har i flere tiår strevd med å bli enige om en delelinje som kan skille norsk og russisk sokkel fra hverandre i Barentshavet.

Dessuten er den undersjøiske fjellkjeden Lomonosov, som strekker seg fra Russland, under polområdet og til Grønland og Canada på den andre siden, allerede blitt en het potet.

Spørsmålet er hvilket land som med størst grad av sikkerhet kan si at Lomonosov er en forlengelse av sin egen kontinentalsokkel og dermed gjøre krav på nye områder.

Den russiske ekspedisjonen til Nordpolen nylig var også ute for å samle beviser for at Lomonosov er en fortsettelse av russisk sokkel.

Olje og gass
Men det er ikke bare russisk flaggplanting som er årsak til at kappløpet om å sikre seg rettighetene til territorier i nord intensiveres. Høye energipriser har endret den økonomiske logikken i å lete etter olje, gass og andre mineraler i vanskelig tilgjengelige områder; selv om utvinningen blir kostbar, kan den være lønnsom.

Den vedvarende reduksjonen av polisen, som er et resultat av global oppvarming, gjør det langt enklere å nå fram til tidligere utilgjengelige råvareforekomster. Oppvarmingen bidrar dessuten til å åpne tidligere islagte skipsruter.

Et tall som ofte gjengis, er at regionen inneholder 25 prosent av verdens uoppdagede olje og gass. Men tallet er svært usikkert, og en systematisk studie av Arktis er ennå ikke foretatt.
På toppen av det hele mener miljøvernere at ville, vakre og hittil uberørte områder bør skånes fra inngrep og mineralutvinning.

I tiden før det eventuelt utvinnes olje og gass fra arktiske strøk er det ingenting som tyder på at strømmen av nordmenn, dansker, canadiere, amerikanere og russere mot nord vil avta.

Snarere tvert imot.

Krav og reguleringer i Nordområdene
* FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) fra 1982 regulerer spørsmål om territorialkrav i arktiske strøk.

* Det er de 21 medlemmene av den FN-støttede Kontinentalsokkelkommisjonen som skal avgjøre hvilke land som i henhold til Havrettskonvensjonen har krav på hvilke territorier. I kommisjonen sitter blant annet geologer, hydrologer og jurister.

* I utgangspunktet har alle land rett til å utnytte havressurser som finnes inntil 200 nautiske mil, 370 kilometer, ut fra sin egen kyst. Betingelsen er at området ikke overlapper krav fra andre land.

* For å gjøre krav på ytterligere territorier, må en stat bringe sine krav inn for Kontinentalsokkelkommisjonen. Dette må skje innen ti år etter at Havrettskonvensjonen er ratifisert.

* Norge, Danmark, Russland, Canada og USA gjør alle krav på territorier i Arktis.

* Russland fremsatte sine krav overfor Kontinentalsokkelkommisjonen i 2001, mens Norge gjorde det samme i fjor. Canada og Danmark må fremsette sine krav innen henholdsvis 2013 og 2014.

* USA har ikke sluttet seg til Havrettskonvensjonen.

Kilde: NTB