Gamechangers – men hva med spillereglene?

Leserkommentar av Linda Gåsvær Hansen og Lars Kristian Wulff Myklebust,
Advokatfirmaet Hammervoll Pind

På Modifikasjonskonferansen som nylig ble avholdt i Stavanger var temaet «Game changers».

Det var imidlertid ikke alle innleggene på konferansen som pekte like mye i retning av en disrupsjon i bransjen. En del handlet om forbedringer og videreutvikling av eksisterende arbeidsmetodikker og kontraktsstrategier.

Det er også et tydelig skille mellom hvem som går i retning av allianseavtaler og hvem som fastholder en mer tradisjonell kunde og leverandør-strategi. I de sistnevnte tilfellene vil operatør oftere selv identifisere arbeidsomfanget og benytter konkurranse mer aktivt.

Uansett hvilken strategi operatørene velger så er det et gjennomgående trekk at de ønsker mer samarbeid med leverandørindustrien for å bringe totalkostnaden ved drift av oljeinstallasjoner ned. 

Dette er nødvendig for å kunne konkurrere med de nye energiformene som opplever kraftig vekst.

Det er imidlertid klart at dette vil reise en del spørsmål knyttet til deling av data og informasjon samt verdien av IP-rettigheter. Her kan man etter hvert snakke om disrupsjon. «Data er den nye oljen», sier noen. Kanskje har de et poeng. Verdens fem største selskaper er nå teknologibedrifter.

Sett fra et rent innovasjons- og konkurransekraftsperspektiv burde økende grad av samarbeid og felles utvikling av løsninger være gunstig. Det stiller imidlertid krav til at kontraktene og jussen henger med på utviklingen.

Det er viktig at ansvar for feil, forsinkelser, manglende egnethet og eierskap til løsninger er tydelig regulert – for å nevne noe.

Gjennom helt nye muligheter til å samle og prosessere data reiser det seg også problemstillinger knyttet til eierskapet til data og informasjon. Skal dette være operatørens eller leverandørens eiendom – eller kanskje begge to? I hvilken grad kan og bør det deles med andre aktører på norsk sokkel? Her pågår det mange diskusjoner både internt og blant aktørene på sokkelen.

En virkelig betydelig gamechanger er 3D-scanning og 3D-printing. Det har potensiale til å forstyrre (disrupte) hele forsyningskjeder ved at produkter kan produseres og gjenskapes hvor som helst. Dette medfører noen utfordringer som må løses for å sikre fortsatt vilje til innovasjon.

Mange leverandører har historisk oppnådd lukrative markedsposisjoner ved å utvikle produkter som sikres med IP-rettigheter.

Hvordan vil dette håndteres fremover – og hva skjer med viljen til å investere i utvikling av nye produkter hvis alt kan kopieres på en 3D-printer? Denne enestående tilgjengeliggjøringen vil kraftig utfordre eksisterende verdikjeder og trolig tvinge frem nye løsninger. Hva gjør dette med inntjening og marginer?

Musikkbransjen gjennomgikk en betydelig endring, fra at rettighetene var knyttet til et fysisk produkt (LP/CD), via en runde med lovløse tilstander og gratis piratdistribusjon, til at de fleste nå betaler for rettigheter til strømming. Inntektene fra rettighetene til musikk har krympet og artistenes inntekter kommer i større grad fra andre inntektskilder, som konserter. Vil vi få et Spotify for printing av reservedeler?

Linda Gåsvær Hansen og Lars Kristian Wulff Myklebust
Advokatfirmaet Hammervoll Pind