Forskalingssnekker Knut Jørgen Brodahl (27) ville flytte fra Bergen til Stavanger for å bli ingeniør. Det er sånne som ham bransjen jubler over.

Knut Jørgen Brodahl synes ingeniørfag er sexy, og ville slutte som forskalingssnekker i Bergen fremfor studier i Stavanger. (Foto: Lars Taraldsen)

Det norske oljeselskap i Trondheim trenger flere dyktige medarbeidere, og rekrutterer aktivt. Foto: Lars Taraldsen

IKMs Ståle Kyllingstad får ikke nok subsea-ingeniører. Foto: Arkiv

Petromagasinet, utgave 5, 2012

– Jeg merker at oljeindustrien er mer på banen nå, enn da jeg begynte i 2009, sier Knut Jørgen Brodahl.

Det er tre år siden han startet på studiene. Oljeprisen var på bunn. Det var før Johan Sverdrup. Før Havis og Skrugard, og alt i alt labre jubeltilstander i bransjen. Da ville Brodahl bytte fra jobben sin som forskalingssnekker i Bergen, til ingeniørstudier i Stavanger. Nå er han 27 år, og sitter på Bøker og Børst i oljebyen. Han er nettopp ferdig med bachelorgraden i petroleumsteknologi, og har fått seg traineejobb for Archer. Til høsten skal han fortsette med masterstudier i boring- og brønndesign, samtidig som han jobber.

– Jeg ville begynne med noe nytt, på et nytt sted, og jeg tenkte at ingeniørstudier var et ganske safe choice uansett, sier han.

Ingeniør = Sexy
For selv om bransjen ikke glødet av optimisme i 2009, så han heller ingen av studentene i kullene over ham som utdannet seg til ledighet. Han fryktet aldri at det skulle skje med ham heller.

– Og med resultatene fra norsk sokkel i fjor, tenkte jeg i hvert fall at jeg hadde valgt riktig, sier han.

Det er mye som tyder på at Brodahl vil få støtte fra mange hold for valget sitt. Både toppolitikere, oljeselskaper og leverandørindustri har holdt frem at antallet ingeniører må opp, at matteangsten blant det norske folk er utbredt, og at skolene må tilrettelegge for at flere blir ingeniører. Det må bli mer sexy, er en parole som går igjen. Brodahl på sin side, synes ikke det er det store problemet.

– Jeg synes ingeniørfaget er sexy allerede, jeg. Jeg er glad i både matte og fysikk. Det virker også som at den jobben jeg har fått i Archer er riktig jobb for min del. Nå skal jeg gå trinnene fra dekksarbeider til driller i fem år fremover, sier han.

– Kritisk mangel
I fjor presenterte Nav tallene som har blitt brukt særdeles mye, både i aviser og på fagseminarer og konferanser: Det manglet 16.000 ingeniører i Norge. I år har tallene blitt moderert kraftig, og ligger nå på om lag 8.000. Men for selskapene som trenger ingeniører for å gjøre jobbene sine, er mangelen uansett tilstedeværende.

Ifølge Norsk Industri sin konjunkturrapport for 2012, opplever nær tre av fire industriselskaper at ingeniørmarkedet er for stramt. Hos de petroleumsrelaterte bedriftene mener åtte av ti at markedet for sivilingeniører er for stramt.

– Flere større konserner bygger derfor opp omfattende kapasitet i andre land. På kort sikt er dette komplementære enheter til norske sivilingeniører. Om de siste års særnorske lønnsutvikling fortsetter blir den samme kapasiteten gradvis en reell konkurrent til verdiskaping i Norge. Det er avgjørende at norsk utdanningskapasitet økes, heter det i konjunkturrapporten.

– Mangelen på ingeniørkompetanse i Norge er?nå såpass kritisk at det begynner å utgjøre et kapasitetsproblem for industrien. Norsk Industri frykter at oppdrag som kunne vært gjort i Norge vil bli satt til utlandet fordi vi mangler ingeniør-kapasitet. Bedrifter har færre ansatte enn de ville hatt hvis kompetansen hadde vært tilgjengelig, og offentlig sektor støvsuges for ingeniørkompetanse, heter det videre.

I rapporten illustreres det hele også med et eksempel fra Nord-Norge.

– I 2011 var det 13 uteksaminerte fra videregående skole i Finnmark som kvalifiserte til å søke ingeniørstudiet. Tre av dem søkte. Med et frafall på 30 prosent blir det et totalt antall på to personer.

Kyllingstad: Flere problemstillinger
IKM-gründer Ståle Kyllingstad forteller at det tidvis kan være vanskelig å få de menneskene som trengs, men at det er en del utfordringer.

– Vi får en del av dem vi trenger. Men ikke nok. Spesielt er ingeniører vanskelig, både innen subseatjenester, rørledning og mekanisk. På disse områdene mangler vi mellom 20 og 30 personer, sier han.

Likevel synes han ikke det er håpløst nå om dagen.

– Noen stillinger får vi mange søknader til, andre får vi færre til. Men generelt sett er vi inne i gode tider, sier han.

Kyllingstad mener behovsprøvd utdanning og mer positiv omtale, er rekrutteringsnøkkelen.

– Det er ikke bare ett problem vi står ovenfor når det kommer til rekruttering. Det er flere. Men noen av dem er allerede løst, blant annet ved hjelp av at vi har fått en olje- og energiminister som er positiv til virksomheten. Dette gir igjen positiv omtale i media. Det er også gjort store funn, som igjen øker omtalen, og gir større bevissthet rundt mulighetene som finnes, sier han.

Kyllingstad er, i tillegg til å være IKM-gründer, styreleder i Norsk Industri olje og gass. Han mener at ett av problemene når det kommer til rekruttering, er systembasert.

– Det er bedre økonomisk for skolene å utdanne folk innen kunst og håndverk og medier og kommunikasjon. Poenget mitt er at det er nødt til å være behovsprøvd utdanning. Det må være en jobb i den andre enden, sier han, og eksemplifiserer:

– Medier og kommunikasjon er en treårig utdanning. Man begynner når man er 16, er ferdig når man er 19. Hvem er det som vil ansette en 19 år gammel medierådgiver?, spør han.

Kyllingstad sier videre at det må bli større bevissthet på hva det er behov for når elevene er ferdige.

– Spørsmålet som må stilles er: Hva trenger næringsliv, kommune og stat? Jeg nekter å tro at det er de med kunst og håndverk eller medier og kommunikasjon. Det som konkret må til, er flere studieplasser som passer behovet til AS Norge. For å få til dette, må det positiv omtale til. Det må komme frem at man utdanner seg til jobber som er sikre i 40-45 år fremover, sier han, og peker på at det er flere som har ansvar for at dette kommuniseres ut.

– Både det offentlige og næringslivet har ansvar. Men det har også ungdommene selv, og foreldrene deres, sier han.

Informerer de unge
Fagsjef for kompetanse i Oljeindustriens landsforening (OLF), Tina Hagen, peker på at det er for lite søkere til ingeniør- og realfagene og flere tiår med fortsatt aktivitet på norsk sokkel, begge deler i et lite land med en voksende porsjon eldre mennesker som skal bli tatt vare på. Det er mange ting som skal tenkes på, for å sikre tiden som kommer, mener hun.

– De største rekrutteringsproblemene er knyttet til ingeniør- og realfagene. Dette gjelder ikke bare olje- og gassektoren, men i hele norsk arbeidsliv. Og for mange begynner det å haste nå, sier Hagen.

Ifølge fagsjefen forsøker OLF å nå ut til det noe yngre publikummet sitt ved hjelp av flere virkemidler.

– Blant annet forsøker vi å gjøre ingeniør- og realfagsstudier mer interessant. Vi driver med forskjellig typer informasjon, både gjennom internett og magasiner. Dessuten har vi prosjekter som er rettet mot unge, både i ungdomsskolen og i videregående skole, sier hun.

– Det som også er en del av bildet her, er at vi er et lite land, sier Hagen videre.

– Vi har et velferdssystem i landet, vi er fem millioner mennesker og etterkrigsgenerasjon blir eldre. Hvem skal pleie dem? Det er svært mange arbeidere som skal til for å opprettholde velferdssystemet. Rekrutteringsproblematikken er såpass kompleks at man er nødt til å se den i sammenheng med resten av samfunnsutviklingen, sier Hagen.

Bygger ut, trenger folk
I NTNU-byen Trondheim er oljeselskapet Det norske inne i det de selv kaller en eventyrlig utvikling. Selskapet etablerte seg offisielt i 2005, men historien strekker seg tilbake til 2001. Nå, 11 år senere, driver de aktiv rekruttering, i forbindelse med to egne prosjekter. De er 184 ansatte, med omtrent halvparten på hovedkontoret, 12 i Harstad, og resten i Oslo. Tidligere var det også et Stavanger-kontor med 25 ansatte, men med mindre leteaktivitet, ble kontoret avviklet i fjor.

– I Stavanger var det mange innen leting. Det vi trenger nå er på utbygging og drift. Dette arbeidet er i hovedsak i Trondheim, sier Samfunnskontakt Torgeir Anda.

Fremover er det blant annet utbyggingen av Jette, en av de minste utbyggingen i Nordsjøen, som gjelder. Jette kan gi brutto inntekter på omkring åtte milliarder kroner. Herfra planlegger Det norske, sammen med partner Petoro, å hente ut omkring 14 millioner fat olje. De første dråpene skal etter planen komme tidlig i 2013.

Muligens enda viktigere: I løpet av 2012 skal Det norske levere plan for utbygging og drift (PUD) av Draupne-feltet.

– For å gjennomføre utbyggingene våre, trenger vi flere dyktige folk, skriver Det norske på sine nettsider, der de leter etter en ingeniørbukett, fra subseaingeniører, prosjektingeniører for marine operasjoner, overingeniør plattform, overingeniør konstruksjonsaktiviteter, prosessingeniør, elektroingeniør, samt en rekke andre stillinger som geologer og geofysikere, myndighetskoordinatorer HMS, og kommersiell forhandler.

– Vi har søkt etter 20 medarbeidere i vår, men det blir over 100 flere i løpet av et drøyt år. Men halvparten av disse er konsulenter, sier samfunnskontakt Torgeir Anda.

På en av stillingene hadde de 137 søkere. På to stillinger som prospektjegere i Harstad hadde de 34 søkere.

– Vi hadde 486 søkere til 22 stillinger. Adressa sier det er all time high på annonseklikk på nettet, og Manpower er overveldet over interessen, sier han.

Inviterer studentene
Likevel er det ikke alle stillingene det er like enkelt å bemanne. I bransjen er det stor konkurranse for å få dyktige medarbeidere.

– Det er generelt stor konkurranse om dyktige fagfolk. Aktiviteten innen sektoren er stor, og den er økende. Både oljeselskaper og leverandører er på jakt etter folk. Det er alltid konkurranse om å få de beste, og de vi har behov for. Det gjelder for oss som for alle andre, sier han.

For å komme i direkte kontakt med de mest interesserte studentene, går Det norske aktivt ut til miljøet.

– Det er nødvendig både for oss og bransjen å få flere ungdommer til å velge realfag og petroleumsrelaterte fag. Det betyr at vi må inn tidligere i skolesystemet. Vi har gjort det med å adoptere geoklasser i Trondheimsområdet. Vi inviterer dem til hovedkontoret slik at de kan se hvordan det er å arbeide i et oljeselskap. Vi inviterer nå aktuelle linjeforeninger fra NTNU til oss for orientering om selskapet, møte unge medarbeidere og få enkel servering. Da får de innblikk i oss som selskap direkte. Da får vi også besøk av de studentene som virkelig er interessert. Det erstatter de tradisjonelle besøkene på NTNU som typisk er et foredrag med pizza og pils etterpå, sier han.

– Dessuten mener jeg at det er viktig for rekruttering å generelt ha et godt omdømme, fortsetter Anda.

– Vi er heldig som holder til midt på Torvet i Trondheim, og vi er derfor svært synlige i bybildet. Jeg tror også det er viktig at vi støtter og sponser aktiviteter som gjør at studenter, og andre, ser at vi bidrar positivt inn i lokalmiljøet, sier han og nevner Jazzfest, Filmfesten og Kosmorama som eksempler.

– I det hele tatt er det viktig at næringen det siste året har fått et klart mer positivt omdømme. Det tror jeg skyldes betydelige funn som Sverdrup, og en minister som er positiv til næringen. Det gjør at flere plutselig ser at dette er en næring som vil være dominerende i Norge i flere tiår framover, sier han.

– Mer på hugget
Tilbake i Stavanger, er det flere ting enn optimisme i bransjen, studenten og traineen Knut Jørgen Brodahl merker som en forskjell fra da han begynte studiene sine.

– Bedriftene er mye mer på hugget nå. De er på skolen og viser seg frem. Det tror jeg er lurt og de kan sikkert gjøre dette i større grad, sier han.

Brodahl er nemlig sikker på at det viktigste bransjen kan gjøre for å få rekruttert nok folk, er å bli mer synlige, helst fra videregående skole av.

– Det som slår meg, er at det er mange med lang erfaring og mye kunnskap som er på vei ut i pensjonisttilværelsen. Da trenger de mange flere folk for å kompensere for dem som har vært der lenge, sier han.

Denne artikkelen var på trykk i Petromagasinet, utgave 5. Klikk her for mer info.