Pløyesporene befinner seg i tynne sandlag som er fylt med gass, noe som gjør de lett synlige i seismiske kart. Det skriver Geoforskning.no .

– Ispløyesporene ble funnet i tynne kvartære sandlag nær King Lear-funnet til Statoil i den sentrale delen av Nordsjøen, forteller Kjetil Haavik, stipendiat ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU.

Sammen med sin veileder professor Martin Landrø har Haavik nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Quaternary Science Reviews der de beskriver ispløyespor som trolig har blitt fylt med gass.

Isfjell dannes ved kalving av isdekker og isbreer. Om isfjellene er store nok i forhold til havdypet, kan de grunnstøte. Ved videre bevegelse drevet av vind og havstrømmer, kan isfjellene pløye havbunnen og etterlate seg lange furer i sedimentene. Dette skjedde hyppig under siste istid da produksjonen av isfjell var høy, men foregår også i dag, blant annet utenfor kysten av Øst-Grønland.

Haavik har benyttet 2D og 3D seismiske data for å studere pløyesporene. Men selv om pløyesporene kan være både lange, brede og dype, er det ifølge Haavik ikke alltid en enkel oppgave å påvise dem i seismiske data.

Belyst av gass
– Sporene vi har observert viser svake seismiske refleksjoner sammenlignet med refleksjonen fra det gassfylte sandlaget de befinner seg i. Pløyesporene gjør sandlaget tynnere og derfor mindre synlig i seismikken. På grunn av denne kontrasten er det veldig lett å se pløyemerkene, sier Haavik.

Denne gassen har trolig migrert fra dypere lag.

Unik hydrokarbonfelle
I NTNU-forskernes datasett ble det funnet to hydrokarbonfeller. Den ene fellen er en velkjent stratigrafisk felle der et sandlag kiler ut («pinch out»).

Den andre fellen, har ifølge Haavik aldri før blitt beskrevet.

– For å kunne akkumulere gass eller andre væsker, må en felle ha fireveis lukning. Individuelle pløyespor har ikke det.

Men dersom pløyesporene krysser hverandre, eller former en bue, kan jobben være gjort. Det er dette Haavik og Landrø har funnet i den sentrale delen av Nordsjøen.

– I vårt område ser vi «trekantfeller» som har et areal på omkring fem kvadratkilometer. Med en sandtykkelse på ca. seks meter er ikke dette noe kommersielt funn, konkluderer Haavik.

Men det er likevel snakk om en helt ny form for hydrokarbonfelle.