Mens Aasta Hansteen-prosjektet tar form, og gassrør til Barents diskuteres, gir Gazprom-forhandlinger økt press mot Norges gasskontrakter med Europa.

Den russiske gassgiganten er i sluttforhandlinger med tyske E.On Ruhrgas om lavere gasspriser på rørgass til Tyskland, har sjefen for Gazproms gasseksport, Alexander Medvedev fortalt den russiske nyhetstjenesten RIA Novosti. E.On ønsker, i likhet med RWE Transgas og polske PGNiG at gasskontraktene skal baseres på et spot-prinsipp heller enn de langsiktige «take-or-pay» -kontraktene hvor mottaker betaler for å til enhver tid ha et avtalt volum tilgjengelig i sørenden av røret.

I juli 2011 ble Gazprom saksøkt av italienske Edison S.p.A som ville ha spotpriskontrakter heller enn de eksisterende, men søksmålet ble lagt bort da Gazprom gikk med på en spotpris-basert kontrakt isteden. Nå ønsker E.On det samme, og på spørsmål fra journalisten om hvilken retning forhandlingene tok, sa Medvedev at «vi kjenner alle historien, så vi vet alle hvor dette vil ende.»

Store konsekvenser for Norge
Utfallet av de pågående forhandlingene vil ha stor betydning for Norge:

Norske gassleveranser er stort sett basert på «langsiktige «take-or-pay.» Dette har sikret Statoil og de andre gassleverandørene inntekter som har muliggjort større utbygginger, men er i dag lite lønnsomt for mottakerne; distribusjonsselskapene som skal selge gass inn i den europeiske gassmiksen.

– Kundene våre vet at gassprisen er lav, og kan vi ikke tilby lav nok pris, kjøper de et annet sted. Skal vi samtidig sitte med en «take-or-pay» hvor prisen er høy, selger vi med tap. Dette vil også produsentene tape på i det lange løp, for det hjelper lite om de har en høy pris i kontrakten, hvis den de har kontrakten med, ikke eksisterer om noen år, sa VNG-topp, Michael Ludwig til Petro Media News for ett år siden.

Samtidig har Europa rustet opp mottakskapasiteten for LNG kraftig de siste årene, og kan ta inn LNG-laster som takket være skifergass-revolusjonen i USA er på søken etter nye markeder.

Denne virkeligheten har Gazprom nå tatt innover seg, men gassprodusentene på norsk sokkel har så langt foretrukket å holde seg til de eksisterende kontraktene, men kan etterhvert ha kommet litt på glid.

– Markedet er i endring
Petro Media News kjenner til at det innad i Statoil er uenighet om å lege alle eggene i en kurv og satse kun på rørgass til Europa. Røster i salgsavdelingen vil ha Tog 2 på Snøhvit, delvis for å kunne levere inn i et asiatisk marked, hvor prisene historisk sett har vært gode, men også for å ha mer fleksibilitet. De sistnevnte vil i den siste tysk-russiske utviklingen ha støtte for sine argumenter. Samtidig synes Statoil etterhvert å ha en klar forståelse av at det europeiske markedet ikke vil ha norsk gass for enhver pris.

I en kommentar til Medvedevs uttalelser sier Morten Eek, Statoils pressetalsmann for blant annet gassalg at det er vanlig at selskapets langsiktige kontrakter inneholder klausuler om prisrevisjon hvert 3-4 år.

– Hensikten med disse er å behandle forhold relatert til prisingen av gass som en følge av endringer i markedet siden forrige prisrevisjon. Prisindeksregulering er avhengig av markedsforholdene. Mens vi har hatt markedsindekserte kontrakter i Storbritannia i mange år, er det øvrige Europa mer inne i en overgangsfase, sier han, og legger til:

– Vi erkjenner at det europeiske markedet er i endring, og vi etablerer gradvis justerte løsninger som passer for en slik overgangsfase.

Noen spesifikke kontrakter ønsker han ikke å si noe om.

– Vi kommenterer ikke forhold som gjelder spesifikke kunder eller detaljer knyttet til kontraktbetingelser da dette er konfidensielt.