Etter funnene på Avaldsnes/Aldous Major, og det økte fokuset på skifergass har mange blitt bekymret for fremtiden til norsk gass. Bør man bli det?

Langsiktige avtaler
Det siste året har det vært lite snakk om norsk gass. Mens gass i flere år har vært sett på som redningen for norsk sokkel så har funnene på Skrugard og Avaldsnes/Aldous Major, som alle var oljefunn, igjen fått frem troen på Norge som oljenasjon.

Derfor var det gledelig når Statoil for et par uker siden kunne opplyse om at de har inngått en avtale med Centrica, om årlige leveranser av norsk gass til Storbritannia fra 2015 til 2025, en fornyelse av en avtale som utløper i 2015. Leveransen på fem milliarder kubikkmeter i året skal tilsvare omtrent fem prosent av Storbritannias samlede forbruk og er således en viktig avtale for begge land og selskaper. Nå har allerede Statoil og den norske stat en rekke slike avtaler, men etter hvert som disse utløper er det viktig å få på plass nye avtaler.

Samtidig som dette er en viktig avtale for Statoil og for videre eksport av norsk gass til kontinentet, er det lite som tyder på at det vil være problemer og få solgt norsk gass fremover. Tall fra det Internasjonale Energibyrået (IEA) viser at etterspørselen etter både gass og olje vil vokse videre, og den største usikkerheten ligger derfor i prisutviklingen og hvordan den økte produksjonen av skifergass vil påvirke prisbildet.

Selvforsynt med gass
Mens man for bare noen år siden bygget opp flere importterminaler for LNG (flytende naturgass) i USA – Snøhvit ble blant annet bygget med tanke på å eksportere LNG til USA – så er det nå snakk om at USA kan begynne å eksportere gass fra 2016.

Selv om den økte utvinningen av skifergass har gjort at det amerikanske markedet har blitt selvforsynt med gass, ser det ikke ut til å ha «ødelagt» gassmarkedet, men kanskje gjort at vi ikke får de store toppene vi så i slutten av 2005.

Det er derfor en generell oppfatning at prisen på gass har falt kraftig de siste årene, og det er riktig når man måler opp mot «all time high». Ser man derimot på prisen de siste to årene, har både gassprisen i USA og på referanseindeksen Statoil skal bruke i sin nye avtale med Centrica (Indekser på National Balancing Point), hatt en økning på nærmere 300 prosent.

Tyskland til unnsetning
I tillegg til at den økte velstanden i verden fører til økt etterspørsel etter gass, har også Angela Merkels avgjørelse om at Tyskland skal stenge sine kjernekraftverk fra 2020 gjort at vi kan være optimistiske med tanke på gassprisen fremover. Tyskland bestemte som kjent å stenge sine kjernekraftverk fra 2020 som følge av problemene med kjernekraftverket i Fukushima, etter jordskjelvet i Japan i mars i år. En nedstengning av kjernekraftverkene i Tyskland vil føre til at den elektrisiteten som blir produsert fra disse kjernekraftverkene nå må erstattes med annen energi. Det er da naturlig å tenke seg at mye av denne energien vil bli erstattet av gass.

Dette viser at det ikke er noen grunn til å være pessimistisk på vegne av norsk gass. Vi vil fortsatt ha store inntekter fra gassen fremover, og skifergass ser ikke ut til å kunne ødelegge dette scenarioet. Den største utfordringen ligger i å finne mer gass etter store skuffelser ved boring av antatt store gassfelt som Victoria og Gro i 2010, noe som har gjort at gassprognosene har måttet justeres noe ned.