Publisert 2. januar 2006

Europeiske land opplever at gasstilførselen fra Russland synker dramatisk som følge av gasskrigen med Ukraina, men Norge vil ikke kunne bidra med stort mer på det europeiske markedet.

NTB

Norge er nest største eksportør av gass til Europa etter Russland, men vil ikke kunne bøte på bortfallet av russisk gass til europeiske kunder som nå opplever at trykket faller.

Østerrike, Polen, Ungarn, Romania og Kroatia var blant landene som mandag opplevde at gasstilførselen ble redusert. Ifølge russerne skjer det fordi ukrainerne stjeler den gassen som skulle gått videre til Europa.

I Østerrike falt leveransen med en tredel, ifølge energigiganten OMV. – Problemet er mye større en vi trodde, het det i en uttalelse fra selskapet.

Norske observatører var forsiktige med å spå om konsekvensene av at det russiske gasselskapet Gazprom søndag skrudde av gasstilførselen til Ukraina fordi de to landene nyttårshelgen ikke greide å bli enige om hva den tidligere sovjetrepublikken skal betale for den russiske gassen.

Maks
Men det som er sikkert, er at Norge ikke har kapasitet til å forsyne sine kunder med mer gass enn de allerede får, både produksjon og levering går for fullt.

– Det norske systemet går for full kapasitet. Vi vil ikke kunne øke forsyningene i vesentlig grad, sier informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad i Statoil til NTB. Det samme gjelder for Norsk Hydro.

Det norske rørsystemet leverer ifølge nyhetsbyrået Reuters rundt 270 millioner kubikkmeter per dag. Det kan maksimalt gå 280 millioner kubikkmeter gjennom rørene, ifølge direktør for produktstyring i Gassco, Jan Hauge. Gassco har ansvaret for transport av norsk gass til det europeiske markedet.

– Vi kan foreløpig ikke gjøre noe mer, sier pressetalskvinne Trude Larstad i Olje- og energidepartementet til Reuters.

Svekker tillit til gass
Aanestad mener det er uheldig for gass som energikilde at kundene nå opplever svikt i tilførselen.

– Gazprom har tidligere vist seg som en pålitelig leverandør, sier Aanestad, som ikke tror konflikten blir langvarig.

Enkelte land, som Storbritannia, Belgia og Nederland vil kunne oppleve at prisen på gass går opp som følge av striden, tror Aanestad. Disse landene har et stort spotmarked, der prisen reguleres av tilbud og etterspørsel. For øvrig er det meste av gassalget regulert av langvarige kontrakter og de fleste kundene vil derfor ikke merke noen prisøkning.

Bruker av gassen hvis det fryser til
Både politikere og aktører i gassmarkedet bedyrer at kundene verken skal fryse eller på annen måte lide på grunn av svikt i leveransen. Vest-Europa får 25 prosent av gassen sin fra Russland, 80 prosent av den går over ukrainsk territorium.

Ukrainske myndigheter benektet mandag beskyldningene fra Gazprom om at de tapper gassledningene. Ifølge russerne har Ukraina stjålet 100 millioner kubikkmeter gass som skulle ha gått til europeiske kunder.

– Vi tar ikke av den russiske gassen før temperaturen faller under frysepunktet, sa Ukrainas energiminister Ivan Platsjkov mandag. – Men blir det minus 3, minus 5 grader, da vil vi bruke russisk gass som en transittavgift, i tråd med gjeldende avtaler, sier energiministeren.

– Bør betale markedspris
Striden skyldes Ukrainas manglende vilje til å gi opp spesialbehandlingen de nøt godt av som tidligere sovjetrepublikk. Da Ukraina nektet å gå inn på en avtale som på sikt ville betydd at landet skulle betale tilnærmet markedspris for gassen de får fra Russland, gjorde Gazprom alvor av truslene om å stenge kranene.

EU har lenge ivret for at Ukraina skal betale markedspris, og er forsiktig i sine reaksjoner.

Lederen for Verdens handelsorganisasjon (WTO), Pascal Lamy, sier trolig det flere tenker.
– Land som Ukraina og Russland bør betale markedspris for energi slik at landenes økonomi blir mer effektiv, sa han mandag i et intervju på fransk fjernsyn.


Fakta om gasskrigen mellom Russland og Ukraina

*Gazprom kutter gassleveransene til Ukraina fordi Ukraina nekter å betale markedspris for russisk gass. Markedsprisen er fire ganger høyere enn prisen Ukraina har betalt til nå.

*Russland dekker 30 prosent av Ukrainas gassbehov og er dermed landets nest største gassleverandør etter Turkmenistan.

*En nylig inngått avtale mellom Gazprom og Turkmenistan gjør det lite sannsynlig at Ukraina kan få øke gassimporten derfra.

*Ukraina har også egne gassforekomster som dekker 22 prosent av landets eget forbruk.

*80 prosent av Russlands gasseksport til Vest-Europa går i ledninger gjennom Ukraina. Ukraina mener å ha krav på 15 prosent av denne gassen som betaling for transporten. Russerne anser dette som tyveri.

*Vest-Europa importerer 30 prosent av sin gass fra Russland. De siste dagene er gassmengden som har nådd europeiske kunder, redusert som følge av gasskuttet til Ukraina.

*Både Østerrike, Ungarn, Slovakia og også Polen merket mandag nedgang i gassforsyningen. EU regner likevel ikke med gassmangel på kort.

*Norge er i øyeblikket ikke i stand til å øke sin gasseksport, siden det er kjøpere til all gass som produseres.

*Ukrainske myndigheter mener Russlands krav om markedspris er hevn for «oransjerevolusjonen» i 2004, som førte til at det prorussiske regimet i landet måtte gi fra seg makten. Kilde: BBC (©NTB)

Siste fra forsiden

+

Bruker tre rigger til å bore 59 brønner på Yggdrasil

OneSubsea og Subsea 7 skal utvikle Wisting sammen med Equinor

+

Inngår ny avtale for Transocean Spitsbergen 

+

Enabler har spuddet Venus i Barentshavet

Forlenger kontrakten til Valaris Stavanger

+

Pressemeldingen fra departementet: – Et politisk veiskille for elektrifisering

Database

Energi24 Database gir enkelt og raskt oversikt og innsikt i kommende prosjekter på norsk sokkel.

Gå til Energi24 Database

Full oversikt over letebrønner

Full oversikt over rigger

Full oversikt over feltutbygginger