For stor avhengighet av videresalg av gass fra Sentral-Asia har blitt en hodepine for verdens største gasselskap, Gazprom. Nå sliter selskapet med å dekke behov.

I flere år har Gazprom kjøpt rimelig gass fra Sentral-Asia, transportert den videre via sine omfattende rørledninger og solgt den langt dyrere til europeiske forbrukere. Dette har den russiske staten tjent mangfoldige milliarder på, uansett valuta, og disse pengene har i stor grad bidratt til Gazprom raske vekst de siste fem årene.

Nå er derimot endring på gang. De aktuelle sentralasiatiske statene har fått nok av at Gazprom skor seg uforholdsmessig godt på deres varer, og har og vil nå inngå flere direkte avtaler med nye markeder. Deriblant Kina, Tyrkia, østerrike og USA, melder VG Nett. Både Turkmenistand, Kazakhstan og Uzbekistan har nå lagt nye avtaler på bordet.

– Kina har en type handlekraft som både Russland og Vesten mangler. De har også en klar geopolitisk fordel med sin billige arbeidskraft, sier Indra øverland som leder energiprogrammet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), til NTB.

Det fører til at Gazprom nå må betale «europeiske» priser for gassen, noe som kan få alvorlige konsekvenser, økonomisk og politisk, i Russland. Kombinasjonen av fallende egenproduksjon (den synker med 25 milliarder kubikkmeter i året), forsinkede utbygginger (Russland har ikke åpnet nye felter siden 1991) og administrativ ineffektivitet kan kumulere i en lei økonomisk situasjon for selskapet.

Etter at Gazprom gikk på børs i 2006, har 49 prosent av aksjene forsvunnet til private hender, og nyheter som dette klinger ikke godt i ørene til investorene.