Meldingen om at russerne ikke vil dele Shtokman-feltet med utlendinger kom som lyn fra klar himmel mandag ettermiddag.

NTB

Toppsjef Aleksej Miller
i det statlige Gazprom.
Foto:Espen helgesen

I Hydro og Statoil har man foreløpig ingen kommentar til den russiske beslutningen.

Hydros investeringsdirektør, Idar Eikrem, sier til NTB at før Hydro får meldingene bekreftet fra russiske Gazprom, vil det ikke bli gitt noen kommentar fra selskapet. Han bekrefter at Hydro har hatt som strategi å delta i alle deler av utbyggingen.

I de første russiske meldingene ble utenlandske selskaper helt utelukket. I en senere melding blir det opplyst at utenlandske selskaper vil få anledning til å bygge ut feltet, men ikke eie og drifte deler av det når utbyggingen er ferdig.

Leverandørindustrien
Kommunikasjonsdirektør i Statoil Ole-Morten Aanestad sier til NTB at heller ikke Statoil vil gi noen kommentar til meldingene fra Moskva før selskapet selv har fått en orientering fra Gazprom.

I likhet med Hydro har Statoil vært interessert i alle faser av utbyggingen. Aanestad sier meldingen om at utenlandske selskaper kan få delta i utbyggingen, men ikke drift, i det minste er positivt for leverandørindustrien.

Både på Hydros Ormen Lange og Statoils Snøhvit er det oljeselskapene som har ansvaret for utbyggingen, men de som utfører arbeidene er ansatt i bedrifter knyttet til leverandørindustrien.

Aanestad bekrefter imidlertid at patenter i tilknytning til LNG-prosessen på Melkøya er Statoils eie, men det hjelper trolig lite.

Gassen går ikke til USA
Kort etter de første meldingene kom nemlig en ny opplysning om at russerne heller ikke vil at gassen skal transporteres til USA i LNG-form. Den skal gå i rør til Europa.

Dette er en ren politisk beslutning som neppe alle europeiske land er like begeistret for. I fremtiden vil det være tre land som kan forsyne Europa med gass. Det er Algerie, Russland og Norge.

Uavhengig av priser og andre vilkår er det en utbredt oppfatning at de vestlige EU-land foretrekker gassen fra Norge.

I Øst-Europa, særlig Ukraina, har russerne brukt gassleveransene til å legge politisk press på myndighetene.

For Norge betyr beslutningen økt konkurranse på gassmarkedene, men leveransene fra Ormen Lange er for eksempel sikret med en 10 årskontrakt til det engelske markedet.

Utsettelse
– Russlands beslutning om å bygge ut Stockman-feltet alene, betyr i praksis en utsettelse, sier assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt.

Han sier det selvsagt blir en nedtur for Nord-Norge som hadde håpet på leveranser og service-oppdrag i tilknytning til en utbygging.
– Det konseptet man nå velger, ligger langt inn i fremtiden. Gazprom har ikke selv kompetanse til å bygge ut Shtokman i dag.

Det går imidlertid en nasjonaliseringsbølge gjennom Russland, og ved å utsette prosjektet kan kanskje russisk industri komme inn i bildet senere.
– I hvert fall er det nok mange som håper det, sier Moe.

Dropper LNG-alternativet
Moe mener det avgjørende nå er at man åpenbart vil droppe første fase i utbyggingen som innebærer at gassen skal gjøres til flytende LNG og så fraktes til det amerikanske markedet på skip.

I de planene man har forholdt seg til hittil, er det først i andre fase av utbyggingen gassen skal føres i rør gjennom Karelen og under Østersjøen til Tyskland, sier Moe.

Han legger til at det i Russland treffes mange beslutninger og at siste ord om Shtokman neppe er sagt. Moe stiller seg litt uforstående til at gassen skal føres til Europa fordi Russland har så mange andre gassfelt som kan levere gass i rørledninger til det europeiske markedet.
Til USA er det bare LNG-alternativet som fungerer.

Russisk dragkamp
Moe advarer mot å tro at det er forholdet mellom Russland og utlandet som ligger til grunn for beslutningen om å bygge ut Shtokman-feltet som et nasjonalt prosjekt.

– Det pågår dragkamper i russisk industri. Landet har et enormt investeringsbehov og kanskje har rett og slett utbyggingen av Shtokman forbigående blitt nedprioritert, sier Moe.

Han mener norsk leverandørindustri fortsatt kan komme inn i utbyggingen på Shtokman, men mandagens beslutning innebærer en utsettelse, og for mange blir det derfor en nedtur så lenge man ikke har en tidshorisont å forholde seg til.

I øyeblikket er imidlertid etterspørselen etter tjenestene fra leverandørindustrien på verdensbasis så høy at de negative virkningene først og fremst vil ramme Nord-Norge og ikke selve industrien.

– Putin i norske fotspor
– Realpolitikeren Vladimir Putin ønsker nasjonal og statlig kontroll med olje- og gassindustrien, sier forsker John Kristen Skogan ved Institutt for forsvarsstudier.

– Det er en holdning som ikke burde være helt fremmed for Norge som selv har en oljehistorie der dette har vært bærende elementer, sier Skogan.

Han viser til de mange konsesjonene som ble delt ut i Boris Jeltsins periode på 90-tallet. De skapte russiske oligarker og ga store fordeler til utenlandske oljeselskaper.
Basert på en oljepris rundt 20 dollar var det mange som fikk fordeler som russerne nå prøver å normalisere, mener Skogan.

Han vil foreløpig ikke legge noe politisk i beslutningen om ikke å selge gass til USA.
– Beslutningen ser ut til å bygge på en kombinasjon av tekniske og økonomiske forhold, sier Skogan.