Geolog Dag Helliksen i Oljedirektoratet mener Peon-funnet kan føre til selvstendige utbygginger av grunne gassforekomster i Norge.

VEST AV FLORø: Kartet viser at Peon-reservoaret har et relativt stort areal. (Ill.: OD)

Tidligere i dag tikket resultatet av avgrensingsbrønnen 35/2-2 inn , og det var gode nyheter. Den viste at StatoilHydro hadde lyktes i sin boring på Peon-prosjektet, noe som beviser at det er mulig å utnytte grunn gass kommersielt.

Oljedirektoratet har ikke noe volumanslag på hvor mye gass som skjuler seg i grunne gasslommer på norsk sokkel, men geolog Dag Helliksen i direktoratet forteller at det er påvist grunn gass over store deler av norsk sokkel.

Fra risiko til potensial
– Noe av det mest interessante her er at der man tidligere har sett en sikkerhetsrisiko, ser man nå et ressurspotensial, sier Helliksen til Oilinfo.

Tidligere har man utført undersøkelser av borested i forkant av leteboringer for å forsikre seg om at man ikke skulle støte på grunn gass. Slipper gassen løs fra disse grunne lommene, kan dette fjerne oppdriften til plattformen, slik at den synker. Men nå har altså StatoilHydro vist at disse ressursene kan utvinnes.

Helliksen presiserer at man ikke må overdrive betydningen av suksessen på Peon.

– Kan bli selvstendig utbygging
– Volummessig er forekomstene av grunn gass ganske små i forhold til vanlige, tradisjonelle forekomster på norsk sokkel, og Peon-funnet er nok en av de større forekomstene. Likevel skal en ikke se bort ifra at det kan bli selvstendige utbygginger av slike ressurser, men jeg tror ikke det blir mange. Det er en god del grunn gass på norsk sokkel, men det er små forekomster, sier Helliksen til Oilinfo.

Selv om forekomstene volummessig er små, er de store i utstrekning, og Peon-reservoaret har et større areal enn både Statfjord og Snorre. Kolonnen gassen ligger i er derimot tynnere her enn i tradisjonelle reservoarer.

Teknologisk steg fram
Geologen tror ikke Peon kan sees på som en fornyelse av oljealderen, men mener det er mange spennende teknologiske aspekter ved prosjektet.

– Dette er ikke den letemodellen som vil fornye oljealderen, men den bidrar til teknologisk fremgang fordi det er en del spesielle teknologiske utfordringer i forbindelse med denne typen funn, påpeker Helliksen.