En hektisk industri er i ferd med å slå på lysbryterne i tidligere fraflytningstruede nordnorske hus. Men det er ikke alle som tror myndighetenes tempo harmonerer med farten til oljeindustrien. Likevel; både i Harstad og Narvik ser industrien og høgskolene lyst på fremtiden.

Trond Olsen, Jørgen Sivertsen og Nils Mentzoni i Narvik-baserte Natech. (Foto: Lars Taraldsen)

Anna-Sofie Sætermo vil være med på det nord- norske oljeeventyret og studerer ved Høgskolen i Narvik. (Foto: Lars Taraldsen)

Jørgen Bratting ved Kunnskapsparken Nord mener ungdommen trenger nye helter. Foto: Lars Taraldsen

Rektor Bodil S. Olsvik og direktør Karl Erik Arnesen ved Høgskolen i Harstad. (Foto: Lars Taraldsen)

John Martin Johnsen, Mikael Runvær Lillegård, Tobias Jonassen og Frida Wågen er lærlinger hos Natech. Her sammen med direktør Trond Olsen. Foto: Lars Taraldsen

Publisert i det rykende ferske nummeret av Petromagasinet , utgave 8, 2012

– Vi ligger midt i Nord-Norges sentrum.

Administrerende direktør i Narvik-bedriften Natech, Trond Olsen sitter på møterommet sitt og forteller om nordnorsk infrastruktur.

Utenfor holder oktober på å bli november. Det første snøfallet har allerede fått lagt seg og utenfor lokalene til Natech i Narviks teknologiklynge, ligger et strøkent, kaldt laken. Ikke langt unna kan man, om man hører etter på gitte tidspunkt av døgnet, høre containertoget som går fra malmbyen i Nordland til Kiruna i Sverige.

– Toget går 4-5 ganger om dagen. Når toget har kommet til Kiruna, går det direkte derfra, uten stopp, sørover til Alnabru. I løpet av 24 timer er leveransen på plass i Sør-Norge, sier Olsen.

Petromagasinet møter Olsen sammen med produksjonssjef Jørgen Sivertsen og produksjonsplanlegger Nils Mentzoni. Natech leverer i overkant av halvparten av sine teknologiprodukter til olje- og gassindustrien, og resten til global forsvarsindustri. Eller som de selv sier; Natech leverer fra 1100 meters dyp, til 30.000 fots høyde

Leveranser til petroleumsindustrien gjelder i hovedsak subseaverktøy, nedihullsteknologi og seismikkteknologi.

Slik situasjonen er i dag, mener Natech at plasseringen i Narvik er perfekt. Men ikke fordi industrien holder på å flytte seg nordover, eller fordi kundene deres er utpreget nordnorske.

– Litt i underkant av fem prosent av kundene våre er nordnorske. Ellers leverer vi til hovedleverandører for en rekke store selskaper, som Statoil, Eni og Total i store deler av verden: Norge, Brasil og Afrika, for å nevne noen, sier Sivertsen.

– Det er ikke noe som helst problem herfra, legger Mentzoni til.

– I tillegg til tog går det også båter. Og å komme seg med fly fra for eksempel Oslo til Narvik tar ikke særlig mye lenger tid enn å komme seg fra samme sted til Stavanger, sier han.

Men det er ikke alltid at dette er enkelt å kommunisere til kunder og samarbeidspartnere. For direktør Trond Olsen dreier mye seg om å bevise at man ikke er noe annerledes selv om man jobber nordfra.

– En gang var det noen som spurte oss om det var hotell i Narvik. Altså, vi er en by på nesten 20.000 mennesker. For oss er det viktig at vi har holdningen om at når vi leverer, så skal vi levere bedre enn forventet. Vi vil at det skal vises at vi ikke er noen subsidiebedrift plassert i nord, men at vi er en høyteknologisk leverandør, som leverer til hele verden, sier han, og peker på en av utfordringene de møter.

– Vi har pleid å delta på ONS hver gang. Men siden Fylkeskommunen er ganske opptatt av å vise frem reiselivssiden mer enn noe annet, endte det ett år med at det med jevne mellomrom var joiking og reinsdyr på storskjerm. Og dette etter 10 år hvor vi har forsøkt å fortelle at vi ikke skiller oss ut fra bedrifter som holder til andre steder. To år etter deltok vi ikke på ONS, sier han.

*

Dagen før; en digresjon:
Det er mandag, og Petromagasinet har fått seg plass på en buss fra Narvik, for å krysse fylkesgrensen fra Nordland til Troms i et forsøk på å finne ut hvordan Nord-Norge er beredt for å møte tiden som kommer. økt petroleumsaktivitet krever økt bemanning, økt beredskap, og økt kunnskap. Alt dette kan oppsummeres med ett ord som trengs: Infrastruktur. Infrastruktur knyttet til veinett, utdanning, flyplasser, redningspersonell, og en rekke andre områder. Her er det mye som gjenstår.

Eksempel: Sesongens første snø har lagt seg på veien. Og bussen man håpet skulle gå fra Narvik direkte til Harstad, finnes ikke. Man må ta flybuss fra Narvik til Evenes flyplass, og ta flybussen videre fra Evenes til Harstad. Ikke så komplisert, egentlig.

Eller; ikke så komplisert på en vanlig dag. Men denne dagen er det vintertrøbbel på Gardermoen, som igjen gir forsinkede og innstilte fly. Konsekvens: Tomme flybusser, som ikke går.

Med andre ord: Haiking fra Evenes til Harstad.

På tilbakeveien samme kveld var oppskriften lik: Flybuss fra Harstad til Evenes, for så å ta flybuss derfra til Narvik. Denne gangen sørget østeuropeiske vogntog på glattisen for å sperre E6 i ikke mindre enn seks timer.

*

– Nasjonal transportplan og oljeindustrien går nok ikke i samme takt, sier Jørgen Bratting, syrlig, men alvorlig.

Bratting er søring i Harstad, og jobber som prosjektleder i Kunnskapsparken Nord. Sammen med Petro Arctic og ProBarents, var Kunnskapsparken med på å bestille rapporten fra Rystad Energy som viser formidable muligheter i de nordlige områdene i tiden som kommer.

I bokhylla på kontoret hans står et glass med olje fra Snøhvit, blokk 7120/6, april 1985. Utenfor synger en eksplodert sol på siste vers før mørketiden legger sitt blåaktige slør over landsdelen. Bratting er usikker på om man i mer sentrale strøk av Norge, egentlig vet hva det er som er i bevegelse i den nordlige landsdelen.

– Når det skal være OL på Lillehammer i 14 dager, da går det unna. Men når det er prosjekter i nord som ligger i 100-milliardersklassen, er nasjonal transportplan det som gjelder. Til store og raske prosjekter, fungerer ikke nasjonal transportplan så godt, fortsetter Bratting.

Han mener at det for tiden ikke er god nok infrastruktur i landsdelen for å takle utviklingen som er på vei. Men selv om ikke de offentlige systemene er tilrettelagt for rask vekst, tror han at det går seg til.

– Det må gjøres noe med systemet og planstrukturen. Ting må gå fortere. Det krever blant annet fremoverlente nordnorske politikere. Samtidig, et petroleumsprosjekt klarer å få på plass det som skal til. Så lenge selskapsskatten er som den er, så er det jo nærmest offentlige midler uansett, sier han videre.

Han mener også at Lofoten og Vesterålen vil åpnes for petroleumsvirksomhet og at veiene dit i er nødt til å forbedres.

– For å gjøre noe med nordnorske leverandørers muligheter, fra teknologimiljøene både i Narvik og Harstad, så må det bedre veier til Lofoten og Vesterålen. Da regner jeg selvfølgelig med at disse områdene blir åpnet, sier han.

Bratting er også opptatt av Nord-Norges image, selv om han helst vil bruke det norske ordet: Bildet.

– Vi er i en situasjon nå hvor alle de tre nordligste fylkene er i vekst. Det vi må få til nå, er å skape reelle bilder av hvordan det er å bo, jobbe og leve i nord. Bolyst-begrepet med en del av sitt innhold; trygghet, skoler og arbeidsmarked. Nord-Norge har gjerne vært kjent for alt det andre. Det som er viktig, er at vi kan få frem dette, at her kan vi bo et helt liv og leve godt, sier han.

– Disse bildene er vi nødt til å skape selv, legger han til.

Når det gjelder myk infrastruktur, er Bratting helt klar på hva som må til. For å få nok folk til bransjen, må det tilrettelegges for at ungdommen tidlig vil velge å utdanne seg i denne retningen.

– Ungdommen trenger nye helter. Ikke fotballspillere, men geologer og ingeniører. Utdanning er et individvalg. Derfor må bransjen bli mer og mer synlige. Dette handler om å påvirke. 15-åringer er gjerne ikke fullstendig klar over hva slags muligheter som finnes og hva man faktisk kan gjøre innen olje og gass, sier han.

*

Det sies at man som narviking ikke bør kjøpe bruktbiler med YZ -skilter, da Harstad-skiltet vil betraktelig redusere verdien av fremkomstmiddelet. Rivaliseringen mellom de to byene merker man dog ikke noe til i industrien.

– Dette vil ikke vi være en del av, sier Trond Olsen i Natech.

For Narvik-baserte Natech var det på sin side jubel da Harstad ble valgt av Statoil til å være hovedsete for Drift Nord, et valg som har gjort at ikke bare Harstads egen ordfører, men også Hammerfest-ordfører Alf E. Jacobsen samtykket til at Harstad kunne bli kalt oljehovedstaden i Nord-Norge.

– For oss er det veldig positivt at sånt havner i Harstad. Det er bedre det, enn for eksempel Stavanger, sier Olsen.

Også i Harstad blir samarbeid på kryss av kommune- og fylkesgrenser tatt godt i mot. Ved Høgskolen i Harstad møter vi rektor Bodil S. Olsvik og direktør Karl Erik Arnesen. I 2009 startet et samarbeid mellom Høgskolene i Harstad og Narvik, samt Norsk brannskole. Dette hadde utgangspunkt i et EU-prosjekt, og har konkret resultert i et svært populært studium; bachelor i internasjonal beredskap.

– For petroindustrien er dette helt klart høyst relevant og svært viktig. Når industrien beveger seg nordover, så må man være beredt. Utfordringene ligger mange steder, men for å nevne noe så er det for eksempel ti ganger så lang kyst og en promille av befolkningen i Oslo. Det er manglende infrastruktur, det er mørkt og kaldt, og det er transport av farlig gods, sier Arnesen.

Omkring 30 studenter kommer inn på studiet hvert år. Det er mange søkere, og studiet har svært høyt opptakskrav.

– Det er kun medisinstudiet i Tromsø som krever høyere snittkarakter, sier Arnesen.

Studiet er samlingsbasert, og de tre utdanningsinstitusjonene har forskjellige ansvarsområder i gjennomføringen. Men dette er ikke eneste stedet Narvik og Harstad samarbeider. Neste steg er å få på plass et forkurs til ingeniørstudiet.

– I 2013 skal vi i samarbeid med Narvik ha forberedende ingeniør-forkurs, og i 2014 et førsteårs ingeniørkurs. Om vi skulle ha gjort noe sånt uten samarbeid fra Narvik, hadde det sikkert tatt ti år å bygge dette opp, sier han, og peker på at samarbeidet er helt naturlig.

– Narvik er den høyskolen som ligger nærmest oss. Da er det naturlig å samarbeide når vi kan, sier han.

Rektor Olsvik understreker at Høgskolen i Harstad ikke kommer til å forsøke seg på å etablere fullt ingeniørstudie.

– Det er nok ikke aktuelt. Vi har Narvik på den ene siden, og Tromsø på den andre siden. Det som er viktig er at vi samarbeider. Vi må bidra sammen, sier hun.

*

Opp, opp, opp, et stykke over byen , med utsikt over Narvik sentrum og havnen, ligger Høgskolen i Narvik og gleder seg til fremtiden.

21 år gamle Anna-Sofie Sætermo fra Mo i Rana har bestemt seg for å bli en del av utviklingen i nordnorsk oljeindustri. Hun har nettopp startet på prosessteknologi, og sier at medieoppmerksomheten rundt hva som holder på å skje i Nord-Norge var blant årsakene til at hun valgte å gå i denne retningen.

– Før jeg begynte her, var jeg innom flere forskjellige studieområder, men ingen av dem interesserte meg noe særlig. Etter å ha hørt mer om utviklingen i Nord-Norge på olje og gass, og gjennom samtaler med rådgiver, ble Høgskolen i Narvik valget mitt. Jeg går på prosessteknologi, der jeg skal ta fordypning i olje og gass, sier hun.

Med snakket om ingeniørmangelen i landet, føler hun at valget sikrer fremtiden hennes.

– Det føles betryggende at jeg nærmest er sikret jobb når jeg er ferdig, sier hun.

*****

– Og kanskje aller viktigst; vi utdanner ingeniører som har nordområdestrategi med i utdanningen sin, avslutter rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø.

Han har nettopp fortalt, sammen med dekan Bjørn Solvang og dekan Wenche Falch, at Høgskolen i Narvik i dag er Norges femte største studieinstitusjon for teknologistudier.

Solvang tilhører avdeling for teknologi, og Falch er ansvarlig for Narviks del av den ovennevnte bachelorgraden internasjonal beredskap.

Høgskolen i Narvik er ifølge seg selv ikke bare femte størst i Norge, men de er Nord-Norges største på teknologiutdanning. Og større har de tenkt til å bli.

– I år har vi økt antall studenter med over 250. Det har vi tenkt til å fortsette med. I løpet av fire år, håper vi å være landets nest største på teknologistudier, sier rektor Holdø, som peker på en utdanningsinstitusjon i sterk, fokusert vekst inn mot fremtiden.

– Vi har tilknytningspunkter over hele Nord-Norge, fra Mo i Rana i sør, til Finnmark i nord. I Finnmark er vi de eneste som tilbyr teknologisk utdanning. I tillegg holder vi på å etablere oss på Svalbard, sier Holdø.

Av denne grunn vil de på sikt forsøke å endre navn fra Høgskolen i Narvik, til Nord-Norges teknologiske Høgskole. I tillegg vil de forsøke å bli nav for det kommende Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis.

Blant annet peker dekan Solvang og rektor Holdø på flere studieretninger Høgskolen i Narvik tilbyr som utdanner til olje- og gassindustrien, rent bortsett fra Falchs beredskapsstudie.

– Det er et stort behov fremover, og særlig gjelder dette i petroindustrien. Dette gjelder også i de områdene som ikke nødvendigvis går direkte på olje og gass, men som er nødvendig for at industrien skal kunne bli utviklet; Infrastruktur, bygg og automatisering for å nevne noe.

De peker videre på fag som går direkte mot petroleumsbransjen.

– Vi har maskinfag med subsea og etter hvert også bore- og brønnteknologi, prosessteknologi med egen spesialisering i olje og gass, og industriell elektronikk. I tillegg er det de andre områdene som er relevante for å få industrien på plass. Ser man på allmenn bygg, så er dette helt relevant når man tenker infrastruktur. Elkraftteknikk er relevant på det viset at man i stor grad beveger seg bort fra gassturbiner på plattformene. Datateknikk er selvfølgelig også relevant for olje- og gassindustrien, forteller Solvang og Holdø.

De forklarer videre at de som høyskole har i oppdrag å utdanne flere mennesker i takt med den samfunnsutviklingen man ser.

– Vi ser at det mangler 16.000 ingeniører i landet, og da trenger vi å utdanne flere. Fra 2008 til 2011 økte vi antallet studenter på teknologi og forkurs med 31,9 prosent. Master-studentene fordoblet vi, og nå venter vi på svar om vi får lov til å tilby doktorgradsstudier, forteller de videre.

(Noen dager senere kommer det epost fra Bjørn Solvang: » Svaret fra NOKUT kom på torsdag: HiN har nå egen ingeniørfaglig doktorgradsutdanning benevnt «Anvendt Matematikk og Beregningsorienterte Ingeniøranvendelser» Vi er veldig glade og stolte i dag. Smilefjes. )

*

Tilbake hos Natech, i produksjonslokalene, finner vi John Martin Johnsen, Mikael Runvær Lillegård, Tobias Jonassen og Frida Wågen. Samtlige av dem er lærlinger, og er blant de 65 som jobber i teknologibedriften. Itillegg til papirflytterne i administrasjonen, har Natech fagarbeidere innen områder som sveising, kjemisk overflatebehandling, MBT-kontroll, elektronikk, maling, og en hel rekke andre. Men hvordan har det vært å få tak i folk, i «Nord-Norges sentrum»? Ifølge Natech, er bildet noe annerledes for dem enn hva man hører hos andre.

– Ingeniører har vært enkelt å få tak i. Det er vanskeligere med fagarbeiderne, sier Trond Olsen.

Han mener at det for dem er helt avgjørende at de er aktive på rekrutteringsfronten. Og for å lykkes må utradisjonelle grep til.

– Vi sier aldri nei til utplassering av elever. Vi er også i stor grad avhengig av lærlinger. De er helt avgjørende for oss, det er de som er fremtiden. 12 prosent av alle som jobber hos oss, er lærlinger, sier han.

I tillegg til disse rekrutteringsområdene, går de også en del andre veier.

– Blant annet forsøker vi å gi vanskeligstilt ungdom, og mennesker med litt ekstra tung bagasje en sjanse. Også mennesker som har vært på Nav over en tid, som kanskje har vært ute for en ulykke eller av andre årsaker har vært utenfor arbeidslivet en stund tar vi inn, forteller han videre, og peker på at dette fungerer svært godt.

– Det er ingen tvil om at de vi rekrutterer på utradisjonelle måter, ofte fungerer veldig bra. Særlig fordi de så gjerne vil få det til, fordi de kan føle at de må bevise at de kan klare det, sier han.