Statoil lanserte i januar en egen Petter Smart-portal for oppfinnere og selskaper som har ideer og produkter de tror Statoil kan dra nytte av. Selskapet har allerede fått inn 200 ideer.

HåNDTERER MANGE HUNDRE SøKNADER: Sigrun Daireaux. (Foto: HENRIK ARNESTAD SALTHE)

UTFORDRER På SUBSEA: Den nyeste utfordringen på innovasjonsportalen er en subsea-utfordring. (Foto: STATOIL.COM)

I begynnelsen av januar ble Statoils innovasjonsportal innovate.statoil.com lansert, uten så altfor mye brask og bram. Portalen er et nettsted som viser fram teknologiprosjekt Statoil har utviklet sammen med sine partnere, og også serverer spesifikke utfordringer til allmuen som Statoil ønsker hjelp til å løse.

I tillegg til LOOP
– Før innovasjonsportalen ble lansert håndterte vi rundt 300 eksterne ideer i året. Målet er å få inn et betydelig høyere antall ideer enn dette, forteller Sigrun Daireaux, daglig leder for innovasjonsportalen.

Statoil har hatt sitt teknologiutviklingsprogram LOOP gående siden 1991, men innovasjonsportalen skal ikke erstatte LOOP-programmet: portalen kommer i tillegg til den eksisterende teknologisatsingen.

Så langt i år har 200 ideer blitt sendt inn gjennom portalen, av alt fra enkeltpersoner til større bedrifter.

– Vi ser at det vi nå får flere utenlandske ideer enn tidligere, og vi treffer bredere enn før. Tidligere fikk vi flere komplette prosjektforslag fra folk som tydeligvis kjente Statoil-systemene veldig godt, mens nå får vi ting helt fra «skisse på serviett»-nivået til mer eller mindre ferdige produkter, forteller Daireaux til PetroNews Weekend.

Konkrete utfordringer
På portalen oppfordres publikum og oppfinnere til å sende inn generelle ideer knyttet til Statoils forretningsområder, men selskapet lanserer også flere konkrete teknologiutfordringer med jevne mellomrom. Den første utfordringen handlet om oljeleting under basalt. Daireaux tror tilbakemeldingene vil bli flere for den ferske utfordringen som har blitt lagt ut: Statoil har lagt ut en detaljert ønskeliste over hvilken type subseateknologier de er interessert i, innenfor syv ulike hovedområder: installasjon og vedlikehold, separasjon, vannhåndtering, overvåkning og kontroll, langdistanse kraftoverføring, lokal strømproduksjon og nye materialer.

– Subsea-utfordringen treffer nok mange flere. Av de ideene som vi har fått inn utenom disse spesifikke utfordringene, har de fleste ligget innenfor miljøtiltak og boring og brønn. Men vi har fått mye innenfor andre fagområder også, sier hun.

– Vi ser også at vi har fått flere generelle ideer enn svar på de spesifikke utfordringene, legger Daireaux til.

Når en idé sendes inn, går den først gjennom en grovsortering hvor Statoils folk vurderer om ideen er interessant for et selskap som Statoil. Er svaret på dette spørsmålet ja, ser en videre på hvor sannsynlig det er å få gjennomført ideen.

– Vi ser på modenhetsnivå, hvilken avdeling det vil sortere under i Statoil, og hvem som skal være sluttbruker. Vi gjør så en vurdering for hver enkelt case om det skal inn i LOOP-programmet, eller om det skal følges opp på andre måter. Prosjektet følges så opp av fagfolk i selskapet, og etter hvert ser en også på behov og muligheter for pilotering, forteller Daireaux. Alternativer til LOOP-programmet kan være at Statoil går inn og investerer direkte hos oppfinneren, eller at oppfinneren inngår en annen type samarbeidsavtale med Statoil.

Teknologidirektør Siri Kindem sier at Statoil ser det som viktig å opprettholde sin posisjon som teknologiledende på flere fronter, og fremhever både forskningsprogram, eierskap i teknologiselskaper, samarbeid med leverandører og implementering av eksisterende teknologi som viktig:

– Innovasjonsportalen er ett av midlene vi har for å realisere vår teknologistrategi slik at vi kan dra lasset videre som det teknologilokomotivet Statoil er. Ved å skaffe oss tilgang til ny teknologi innen utvalgte områder, står vi enda sterkere rustet til å ta fatt på våre forretningsutfordringer, sier Kindem til PetroNews Weekend.

– Krever mye
Så langt er de ideene som har kommet lengst kun nådd forhandlingsstadiet. Men for de som slipper gjennom nåløyet kan samarbeid med Statoil fort være en viktig støtte for å få realisert en idé. Men, Daireaux advarer at Statoils opplegg krever dedikasjon fra oppfinneren, uansett om det er en enkeltperson eller et selskap.

– Dette opplegget krever den del av oppfinneren: det er han eller hun som drar lasset, understreker Daireaux.