Publisert 29. august 2008

Snøhvitutbyggingen har snudd en årelang negativ samfunnsutvikling i Hammerfest, viser en ny forskningsrapport. ? Dette viser at olje og gassindustrien er en betydelig motor som kan skape mye positivt, sier StatoilHydros Sverre Kojedal., Sveinung Eikeland har brukte de siste fire årene på å kartlegge ringvirkningene av Snøhvit-utbyggingen. For Hammerfest har Snøhvit betydd enormt. Foto: Alf Inge Molde

Statssekretær Liv Monica Stubholt har lagt merke tilden positive utviklingen i Hammerfest. Hun minner imidlertid om at diskusjonen om ilandføring og de positive ringvirkningene dette kan føre til alltid må sees i forhold til miljøet. Foto: Hammerfest Energi

Av Alf Inge Molde

For fire år siden gikk StatoilHydro, Hammerfest kommune og Finnmark fylkeskommune sammen om å bestille en følgeforskning på lokale og regionale ringvirkninger av Snøhvitutbyggingen. Torsdag la prosjektleder i Norut Alta, Sveinung Eikeland, fram resultatet under ONS i Stavanger.

Følgeforskningen viser at ringvirkningene for Hammerfest kommune har vært betydelige. Sysselsettingen, særlig i utbyggingsrelaterte næringer, har økt, befolkningen i den viktige aldersgruppen 20 til 40 år har økt, det samme har boligprisen og antall nye hus.

Undersøkelser gjort blant elever ved de videregående skolene i Hammerfest og Alta viser også at ungdommen i større grad enn før ser for seg en framtid i Finnmark. I Alta svarer 47 prosent av elevene positivt på dette spørsmålet, mens 34 prosent av elevene i Hammerfest er av samme oppfatning.

Dette gir en økning på ti til 15 prosent på begge steder de siste fire årene, sier Eikeland.

– Bare én kommune ikke representert
Forskningen viser at de lokale effektene har vært større enn de regionale. Likevel registreres det at mens det i 2001 pendlet inn 248 personer fra andre kommuner i Finnmark til Hammerfest, økte dette tallet til 527 i 2007. Prosentandel pendlere som ikke kommer fra nabokommunene har også økt fra 38 til 48 prosent i perioden.

– I perioden 2002 til juli 2008 hadde mer enn 18.000 personer bosatt i Norge utført større eller mindre arbeidsoppgaver på Melkøya, og trolig er det bare én kommune som ikke har vært representert, sier Eikeland.

Hammerfest og nabokommunen Kvalsund er de kommunene som har vært hyppigst representert på Melkøya i forhold til kommunens totale sysselsetting. På plass nummer tre kommer imidlertid Stord kommune, som er hjemkommunen til Eikeland, flere prosentpoeng foran Alta kommune.

– Dette viser at utbyggingen av Snøhvit også har fått ringvirkninger blant arbeidere i hele landet. En utbygging av denne størrelsen hadde da heller ikke vært mulig å få til uten hjelp utenfra. Hammerfest med sine 9.500 innbyggere er i seg selv altfor liten, sier Eikeland til Petro.no.

Vel 30 milliarder til norske leverandører
I kroner og øre hadde Snøhvit LNG delt ut kontrakter for 47,6 milliarder kroner per mars 2008. 64 prosent av dette har gått til norske leverandører.

Går man lenger inn i tallmaterien finner man ut at norsk leverandørindustri leverte 84 prosent av offshoreleveransene og 70 prosent av leveransene til selve utbyggingen på Melkøya. Norsk verftsindustri tjente alene 13 milliarder på Snøhvit.

Det som trekker ned snittet er fraværet av leveranser til prosessanlegg og lekter.
Informasjonssjef i StatoilHydro, Sverre Kojedal, er godt fornøyd med resultatet av følgeforskningen.

– Det er veldig kjekt å registrere at det har gått så bra. Det er knapt registrert noe negativt, og den betydelige positive effekten viser at olje- og gassindustrien er en kraftig motor som kan føre mye positivt med seg. Industrien har også nok tyngde til å hente ut synergieffekter og bidra til en god utvikling for andre industrier som fiskerinæringen og gruvedrift, sier Kojedal til Petro.no.

Og selv om Snøhvit-utbyggingen har vært avhengig av mye hjelp utenfra, kan Kojedal fortelle at driftsorganisasjonen i all hovedsak består av personer bosatt i Hammerfest.

Driftsorganisasjonen lokal
– Av 220 personer, bor rundt 180 i Hammerfest og 20 i Finnmark. Dermed er det bare 20 personer som bor andre steder i landet. Vi er også opptatt av undervisning og utdanning, og for at dette skal bli en suksess videre må vi satse både lokalt og regionalt. Nå jobber vi med å legge grunnlag for et energicampus i Hammerfest, sier Kojedal til Petro.no.

Statssekretær Liv Monica Stubholt åpnet miniseminaret hvor følgeforskningsrapporten ble presentert. Hun ga StatoilHydro, Hammerfest og Finnmark kreditt for forskningen som har blitt gjort, og sier at hun ønsker seg mer forskning på området ? også når det gjelder de langsiktige virkningene.

Stubholt sa også at energisektoren spiller en viktig rolle i utviklingen av regionene i Norge, men at denne utviklingen krever at man gjør det på en miljømessig forsvarlig måte. Deretter gjorde hun det klart at diskusjonen om ilandføring er et tilbakevendende tema og at diskusjonen rundt Goliat ikke er parkert.

Følgeforskningen konkluderer også med at det er en økt oppmerksomhet rundt faren for utslipp og diskusjon om ringvirkninger det eventuelt vil føre til.

Fått med deg disse sakene?

+

11 letebrønner i sokkelens nye «hotspot» – nå er kampanjen i gang

+

154 brønner skal plugges de neste fem årene – disse kampanjene kommer

+

Girer opp letingen i Barentshavet – opptil ti brønner skal bores i år

+

Odfjell-toppen: – Vi er i starten av en langvarig oppgangsyklus

Siste fra forsiden

+

Bruker tre rigger til å bore 59 brønner på Yggdrasil

OneSubsea og Subsea 7 skal utvikle Wisting sammen med Equinor

+

Inngår ny avtale for Transocean Spitsbergen 

+

Enabler har spuddet Venus i Barentshavet

Forlenger kontrakten til Valaris Stavanger

+

Pressemeldingen fra departementet: – Et politisk veiskille for elektrifisering

Database

Energi24 Database gir enkelt og raskt oversikt og innsikt i kommende prosjekter på norsk sokkel.

Gå til Energi24 Database

Full oversikt over letebrønner

Full oversikt over rigger

Full oversikt over feltutbygginger