Har du offgrid forståelse?
Redaksjon
14. juli 2021
Foto: Privat
Har du offgrid forståelse?
Redaksjon
14. juli 2021

Leserinnlegg av Idar Martin Herland

Først, offgrid er da et engelsk begrep som brukes om å ikke være tilknyttet et sentralisert strømnett, eller «grid» Beskrivende nok, mangler vi et godt dekkende ord på Norsk for dette, antageligvis fordi det for de aller fleste av oss er ikke det noe vi trenger å beskrive. Vi har nesten alltid en spenningsatt stikkontakt innen rekkevidde, og mangler offgrid erfaring. Det tenker jeg også farger debatten som gjelder olje og energi. For 50 år siden hadde en stor del av befolkningen vår offgrid erfaring, inklusive landets beslutningstakere. Om du da hadde sagt at du var «strømløs», ville kanskje folk forstått det slik at du ikke hadde innlagt strøm, og for 100 år siden var det normalen for mange, også her i Norge.

I dag vil de fleste tolke «strømløs» som om du har mistet strømmen i en begrenset periode. Jeg

tenker at lite offgrid erfaring gjør olje og energi debatten mindre faktabasert. For å løse et problem, må man først forstå problemet. Et hederlig unntak er dette innlegget skrevet av samfunnsøkonomen Øystein Sjølie – Bærekraft krever olje.

Selv har jeg fått offgrid forståelse gjennom erfaring både fra plattformer og skip. Der må man produsere strømmen selv, og alternativene er fossile kilder, solceller eller vindmøller. I praksis må man da bruke fossilt brennstoff. Rett og slett fordi sol og vind ikke er stabile strømkilder som kan produsere så my strøm man trenger. Man har alltid store batteribanker om bord i tillegg, men de må lades, også det uten å koble seg til et sentralt strømnett. Et alternativ for en plattform som ligger fastmontert på sokkelen, er strøm fra land. Det er ofte praktisk mulig, men forutsetter offentlig støtte, fordi det ikke per i dag som oftest ikke er økonomisk lønnsomt i seg selv.

Det er også grunner for at staten og strømkundene skal ta denne kostnaden. Det vil gjøre vår oljeproduksjon mer miljøvennlig og vil også øke inntjeningen for oljeselskapene, fordi de da kan selge gassen de ellers ville brukt til strømproduksjon, samtidig som de betaler mindre avgifter for lokale utslipp. 78 % av deres overskudd går inn i statskassen som skatt. Samtidig vil den nødvendige teknologiutviklingen gi ringvirkninger som samfunnet er tjent med. Men for meg er den viktigste årsaken HMS for oljearbeiderne. Når man ikke produserer strøm om bord, reduseres både risiko, vibrasjoner og støy. Men tilbake til det dette innlegget egentlig handler om. Problem forståelse. Poenget er at når man anslår at verden vil forbruke ca 100 millioner fat olje pr dag, også i 2022, handler det om at verden gjør det av nødvendighet, fordi alternativene er begrensede. Både økonomisk, men like mye ut av tilgjengelighet.

Privat har jeg også offgrid erfaring som kanskje kan tjene som et eksempel, for å øke andres forståelse. Vi har et nøst som ligger cirka 350 meter fra hovedhuset, uten innlagt strøm. For å drive vedlikehold og modifikasjoner er det veldig greit med strøm, og behovet er ca 2000W. Alternativet er å utføre alt arbeid ved hjelp av manuelt arbeid, men det er ikke effektivt. Derfor ønsker jeg å ha strøm tilgjengelig, og har tre alternativer for å sørge for dette. Enten kan jeg forsyne nøstet fra det sentrale strømnettet, jeg kan montere et solcelleanlegg eller jeg kan kjøpe et aggregat som går på bensin eller diesel.

De to første alternativene medfører en investering på flere titalls tusen kroner, i tillegg til løpende utgifter. Jeg har valgt det siste alternativet. For flere år siden kjøpte jeg et bensinaggregat som kostet 1990 kroner. Drivstoffforbruket er ubetydelig, og 10 liter varer i flere år. Dermed er regnestykket enkelt. Jeg ønsker ikke å bruke mer penger en jeg må for å «få lys i lampen» Og det er jo dette som er realiteten mange står ovenfor i verden i dag. Enten man eier et skip, kjører lastebil eller har et energibehov langt fra et eksisterende strømnett. I mitt eksempel snakker vi om 350 meter. For mange vil man måle avstanden i kilometer eller mil i istedenfor i meter.

For veldig mange nasjoner handler dette om økonomi. De har ikke råd til å bygge ut et sentralisert strømnett. Samtidig vet vi at verdens befolkning øker for hvert år som går, og mest i den fattige delen av verden. Rike land kan subsidiere innbyggere og bedrifter slik at de kan elektrifisere innen rimelighetens grenser. Eller «Go ongrid» Før de er villige til å subsidiere hele verdens elektrifisering, vil nok fossile energikilder være løsningen i mange år enda. I tillegg er det et spørsmål om det er fysisk mulig per i dag, å erstatte energien fra cirka 100 millioner oljefat per dag, med andre energikilder.

Idar Martin Herland, elektriker, tillitsvalgt for SAFE og stortingskandidat for Vestland Arbeiderparti