I dag vet petro-industrien lite om tilstanden til sokkelens transportårer – rørene som frakter olje og gass langs havbunnen. Det skal et knippe midtnorske forsknings- og industriselskaper gjøre noe med.

Bedriftene SICOM, Force Technology og CorrOcean i Trondheim pluss selskapet Thermotite på Orkanger har gått sammen om en utviklingsjobb på dypet, ifølge en pressemelding fra SINTEF som er med på laget.

De har fått napp i olje- og gassindustrien og Norges forskningsråd på et prosjekt til 41 millioner kroner.

Det treårige tverrfaglige prosjektet er første fase i arbeidet med å virkeliggjøre et konsept som samarbeidspartnerne har kalt ”SmartPipe”: Et komplett overvåkingssystem som samler inn og bearbeider data fra rørledninger på havbunnen.

Sikkerhet og transportkapasitet
Opp fra dypet vil ”SmartPipe” bringe data som kan si noe om lekkasjefaren i rørledningene (data om mekaniske belastninger, korrosjonshastighet, resterende veggtykkelse ol.). I tillegg vil systemet hente opp informasjon om strømningsforholdene i rørene. Slik vil SmartPipe både bli ei vaktbikkje på miljøets vegne og et verktøy som kan sikre maksimal transportkapasitet i rørledningene.

Viktig i nordområdene
– SmartPipe vil bli et viktig hjelpemiddel når olje og gass skal utvinnes i sårbare miljøer, som i nordområdene. SmartPipe vil også gi svar på om en rørlednings levetid kan forlenges og hva som eventuelt trengs for å få det til. Dette blir viktig med tanke på at mange olje- og gassfelter får forlenget sin levetid og dermed også trenger transportsystemer med økt levetid, sier SINTEFs prosjektleder Ole Øystein Knudsen.

”Motorvei” på havbunnen
SmartPipe-prosjektet omfatter både rendyrkede gassrørledninger, deriblant ”motorveiene” for gasseksport til Kontinentet, og rørene for olje- og gasstransport som hører til alle undervannsinstallasjonene offshore. Stadig flere felt bygges ut uten plattformer og produksjonsskip. Fra disse fraktes olje og gass i en og samme rørledning på havbunnen, enten inn til land eller til plattformer med ledig kapasitet.

Spesialister fra Midt-Norge
Fire midtnorske selskaper skal være med på å realisere SmartPipe-konseptet sammen med SINTEF.

Kvartetten består av Trondheims-firmaet SICOM, som lever av undervannskommunikasjon, danskeide Force Technology i Trondheim som er spesialist på korrosjonsovervåking, Trondheims-bedriften CorrOcean som utvikler korrosjonssensorer, og kanadisk eide Thermotite på Orkanger som er spesialist på termisk isolering av undersjøiske rørledninger. I tillegg deltar de internasjonale selskapene Subsea 7 og Bedero Shaw.

I SINTEF deltar instituttene SINTEF Materialer og kjemi, SINTEF IKT og MARINTEK. SINTEF er initiativtaker til prosjektet og blir utførende på store deler av det. Forskningsinstitusjonen har arbeidet med SmartPipe-konseptet siden 2004..

Internasjonal interesse
Fem olje- og gasselskaper er med på å finansiere prosjektet sammen med Forskningsrådet: De fem er ConocoPhillips, BP, Norske Shell, ENI og det norske selskapet Gassco som står for den rørledningsbaserte eksporten av norsk naturgass.

– Målet er å utvikle et system som deltakerne i prosjektet kan kommersialisere. Interessen fra de internasjonale oljeselskapene forteller med all tydelighet at vi snakker om et framtidig produkt med et globalt marked, sier markedsdirektør i SICOM Lars Mathisen.

Data fra hele rørets lengde
I dag har petroleumsindustrien begrenset tilgang på data om rørledningenes helsetilstand og strømningsforholdene inne i dem. Dagens datafangst begrenser seg til info fra sensorer nær brønnene, opplysninger fra fjernstyrte undervannsfarkoster samt data fra intelligente ”pigger” som innimellom sendes gjennom rørene.

Sensorene i SmartPipe vil dekke hele rørledningens lengde, og informasjonen skal samles inn gjennom hele rørets levetid. Noen data vil bli brukt direkte. Andre vil bli input i beregnings- og simuleringsmodeller.

Krevende jobb
– Vi står foran en krevende jobb. Det knytter seg store utfordringer både til det å få strøm fram til sensorene, få sensorer og elektronikk til å overleve legging av rør og et utfordrende miljø på havets bunn, samt å få datamaterialet opp til kontrollsentralene, sier Lars Egil Mathisen.

Det komplette systemet vil bestå av en sensorpakke og kommunikasjonsutstyr som integreres i rørledningen som et distribuert system, pluss analyseverktøy som oversetter de innleste dataene. I tillegg kommer en database som lagrer opplysningene og programvare som presenterer resultatene for operatøren.