Statoil følger HMS-reglene på Åsgard

Statoil sitt Åsgard undervannskompresjonsprosjekt innfrir kravene for helse, miljø og sikkerhet, ifølge Ptil.

Etter å ha gjennomført tilsyn med Statoil og Åsgard undervannskompresjonsprosjektet hos Vestbase i Kristiansund, fant Ptil kun ett område med forbedringspotensiale.

Bakgrunnen for tilsynet er at økt kompleksitet av havbunnløsninger kan øke faren for feil- og ulykkessituasjoner. Åsgard undervannskompresjon er tross alt av stor strategisk betydning for framtidig utvikling av utstyr på havbunnen, skriver Ptil i sin rapport.

Målet med tilsynsaktiviteten, som ble gjennomført 28. mai 2015, var å få en oppdatering og status for prosjektet, en gjennomgang av utstyr som er lagret på basen, en presentasjon av fasilitetene på Vestbase og bekrefte at prosjektet blir planlagt og gjennomført i samsvar med krav i reglene for helse, miljø og sikkerhet.

Ett forbedringspunkt for Statoil

Resultatet var at det ble registrert null avvik og ett forbedringspunkt knyttet til at det ikke ble redegjort for hvordan feil på moduler, undervannskompresjonsinnretninger og andre feilmekanismer som er lagret på Vestbase blir identifisert og korrigert.

Åsgard havbunns gasskompresjon skal realiseres i 2015 som det første i verden, og er et viktig tiltak for å levere volumer på eksisterende felt på norsk sokkel, ifølge Statoil.

Teknologien øker utvinningen fra Mikkel og Midgard med rundt 282 millioner fat oljeekvivalenter.

(Artikkelen fortsetter under videosnutten.)

Åsgard havbunns gasskompresjon

Sikrer høy gasstrøm

Gassreservoarene Midgard og Mikkel på Åsgard-feltet er bygget ut med havbunnsinstallasjoner. Brønnstrømmen blir sendt i felles rør til Åsgard B-plattformen henholdsvis 50 og 70 kilometer unna.

Analyser viser at mot slutten av 2015 er trykket i reservoarene for lavt til å unngå ustabil strømning og opprettholde høy produksjonsprofil fram til Åsgard B. Kompresjon gir drivkraft som er nødvendig for å sikre høy gasstrøm og utvinningsgrad.

(Artikkelen fortsetter under videosnutten.)

Her er den 1.800 tonn tunge rammen for Åsgard havbunns gasskompresjon på vei fra verftet i Egersund mot Åsgard-feltet, 18. juni 2013.

Skal være energieffektivt

En stor havbunnsstruktur med to kompressorer, pumper, væskeutskiller og kjøler skal settes ned på havbunnen nær brønnhodene på Midgard.

På Åsgard vil kompressorer for tørrgass brukes. Gass og væske skilles før gassen komprimeres. Etterpå blir gass og væske blandet i samme rørledning før transporten til Åsgard B.

Jo nærmere brønnen man foretar kompresjon, desto høyere blir effekten og produksjonsraten, ifølge Statoil. Ved å utføre kompresjon på havbunnen får man gevinster i form av bedre energieffektivitet.

Et krevende teknologiprosjekt

Åsgard havbunns gasskompresjon er et av de mest krevende teknologiprosjekter rettet mot økt utvinning, ifølge Statoil.

Selskapet begynte å teste teknologien ved K-lab på Kårstø så tidlig som 2008. K-lab klargjøres nå for å teste en fullskalamodell under vann, hvor man også skal simulere kraftsystemet som skal gå fra Åsgard A til kompressorene på havbunnen.

Rettighetshaverne i Åsgard-feltet er operatøren Statoil Petroleum AS (34,57 prosent), samt partnerne Petoro AS (35,69 prosent), Eni Norge AS (14,82 prosent), Total E&P Norge AS (7,68 prosent) og ExxonMobil Exploration & Production Norway AS (7,24 prosent)

Åsgard-feltet